Permafrosten slipper enorm gassbombe

I løpet av de kommende 100 år vil trolig permafrost på et areal like stort som Australia smelte. Den amerikanske forskeren Edward Schuur har beregnet at den frosne marken lagrer 1700 milliarder tonn drivhusgass, mer enn dobbelt så mye som atmosfæren inneholder i dag.Én av gassene som frigis er metan. Denne har 25 ganger sterkere drivhuseffekt enn CO2.- Permafrosten inneholder en klimabombe som nesten ingen har regnet med, sier klima- og energirådgiver Arild Skedsmo i WWF Norge. Han peker på at det er snakk om enormt volum, og at klimaendringene nå nærmer seg "tipping point".- Gassene fra permafrosten setter fart på den globale oppvarmingen. Vi vil få hurtigere oppvarming som igjen fører til mer utslipp. Når dette punktet er passert, vil det være for sent for oss å endre situasjonen, sier Skedsmo.

Også i Norge.

Permafrost opptrer over hele den nordlige halvkule, også i Norge. De store områdene med permafrost finner vi nord i Russland, i Alaska og Canada. Også i Antarktis er det permafrost, et fenomen som også opptrer under havbunnen.Det øverste laget av permafrosten smelter hver sommer, og her er vegetasjon. Gjennom år er det etablert tykke lag med frosset organisk materiale, enkelte steder flere hundre meter tykk. Når temperaturen nå stiger over store deler av Arktis, vil mer av permafrosten smelte, og opplagret klimagass som metan og CO2 frigis.

- Må utnyttes.

Professor Bjørn Kvamme ved institutt for fysikk og teknologi, Universitetet i Bergen, er enig i at gassvolumet er enormt. Men han ser store positive muligheter.- Dette er førsteklasses naturgass som verden trenger. Denne ressursen kan vi utnytte, før varmere klima slipper den løs, sier Kvamme. Han mener vi må se mulighetene, og straks forske på ny teknologi for å få gassen opp. Ved Universitetet i Bergen arbeides det med metoder for utvinning. Et verdenspatent på utvinning av naturgass fra hydrat ved hjelp av CO2-injeksjon er godkjent. Forskere fra flere norske universiteter og institusjoner deltar i forskningen rundt naturgass i permafrost. Utenfor Japan har man funnet et område med store mengder gass kapslet inn, nok til Japans energiforbruk de kommende 100 år.- Det er stor interesse fra blant annet oljeselskapene om å utnytte denne ressursen. Noen land har ikke tradisjonelle olje- og gassforekomster, men de har permafrost, sier Kvamme.

Russerne i gang.

Blant annet i Canada tas det nå opp gass fra frossen mark i et større multinasjonalt forskningsprosjekt. I Russland har man allerede drevet utvinning av gass fra naturgasshydrat i flere tiår. Ved SINTEF i Trondheim forskes det på innholdet i permafrosten.- Under enorme frosne landområder og under frossen sjøbunn befinner det seg mye gass. Blant annet arbeider vi nå med å utvikle teknologi for å få den opp til kommersiell bruk, sier sjefsforsker Erik Lindeberg ved SINTEF.Forsker Edward Schuur ved Universitetet i Florida, USA, har kommet frem til at lagrene av klimagasser i permafrosten er betydelig større enn tidligere antatt, 1700 milliarder tonn karbon, og at smeltingen vil føre til at det årlig vil dampe ut minst en milliard tonn mer enn vi anser for å være normalsituasjon.- Til sammenligning er det norske, totale utslippet 50 millioner tonn i året, sier Arild Skedsmo i WWF Norge. WWF mener situasjonen er alvorlig, og at det snart er for sent å gjøre noe. Derfor krever de at verdens nasjoner anstrenger seg ytterligere for å stanse klimautslipp.