- Jeg vil gå så langt det trengs...

Si din mening:Bør gamle biler forbys?
Går Erik Solheim for langt?Si din mening i kommentarfeltet til høyre.
Mange norske miljømål er ikke oppfylt. Politikerne lover at denne gang er det alvor. Klimatrusselen er så alvorlig at målene i klimaforliket skal oppfylles - og helst overoppfylles.Innen 2020 skal klimagassutslippene kuttes med 30 prosent - to tredjedeler skal tas innenfor landets grenser, heter det i klimaforliket - støttet av alle, bortsett fra Fremskrittspartiet. I 2030 skal vi være karbonnøytrale - null utslipp (store norske kutt og kvotekjøp for resten).

Utredning.

Regjeringen setter nå i gang et omfattende utredningsarbeid som skal være klart 1. november 2009. Under ledelse av SFT skal etater, direktorater og departementer finne ut hva som konkret kan gjøres, og hvor store kutt hvert tiltak kan gi.Erik Solheim sier vi må være forberedt på omfattende endringer. - Det vil komme forbud og påbud, avgifter og nye partnerskap, sier han. - Kvoter og kvotehandel klarer ikke å løse dette alene, selv om det selvsagt vil være sentralt.Overfor Aftenposten tenker han høyt om hvilke forbud og påbud han ser for seg. (Se boksene over).- Ingen av disse tiltakene kommer i morgen eller neste år, og noen av dem kommer aldri. Men jeg er villig til å gå så langt det trengs for å unngå klimakrisen, sier han. - Finanskrisen gir nye, store muligheter. Finanskrisen har en gang for alle likvidert to store forestillinger. Den ene er at USA kan ordne alt alene, og den andre er at markedet kan styre seg selv. Den frie markedsliberalismen er nå like død som kommunismen. Finanskrisen viser hva som er mulig å få til når verdens ledere vil noe, når de står sammen og når de føler folk er med dem. Det samme må vi få til på klima, sier Solheim.

1929-kollapsen.

Han trekker paralleller til tiårene etter den økonomiske kollapsen i 1929. - Det var etter den krisen at velferdsstatene vokste frem. Man gjenskapte ikke det som falt, men skapte noe nytt. Det må skje nå også. Vi må satse stort, pensjonsfondet skal brukes systematisk, på blant annet å stimulere til kraftig utbygging av vind og solenergi, på et bedre transportsystem, på ny teknologi i industrien.- Norges klimamål er tøffe, de krever betydelige omlegginger, sier han.- Dersom det viser seg at vi kan kutte mer enn 30 prosent innen 2020 med forbud, påbud og avgifter, skal målet skjerpes?- Ja, hvorfor ikke, svarer Solheim. Han er ikke i tvil om at nordmenn flest vil godta tiltakene: - I tillegg til klimaeffekten gir de utallige andre positive fordeler, fra teknologiske fremskritt til bedre helse.

Forbud mot gamle biler

Selv om utslippene fra hver bil går ned, øker utslippene fra veitrafikken fordi det blir stadig flere biler. I 2007 slapp biler og lastebiler ut 10,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter - tre prosent mer enn året før, og totalt 19 prosent av Norges utslipp.Solheim ser for seg:

Gra

dvis forbud mot å kjøre CO2-versting-bilene på norske veier. Det betyr at titusener av biler kan bli forbudt om noen år.

For

bud mot å selge biler som slipper ut mer enn en viss fastsatt mengde CO2. Det betyr at de største diesel- og bensinslukerne blir forbudt å selge i Norge.

Bet

ydelige avgiftslettelser, langt mer enn det som er gjennomført til nå, på elbiler, hybridbiler og biler med lavt drivstofforbruk.

Kraf

tig økt bensin- og dieselpris. Men fordi bilene vil bruke mindre bensin vil det bli begrenset utgiftsøkning for folk flest.
"Vi må raskt påskynde overgangen fra dagens bilpark til en klimavennlig bilpark" Erik Solheim

Kun el-biler i det offentlige

Det offentlige Norge har titusener av kjøretøyer - bare noen få er el-biler, og de aller fleste drives av tradisjonelle bensin- og dieselmotorer. Bare Posten har 5500 egne kjøretøyer som i 2007 kjørte 104 917 435 kilometer - tilsvarende syv ganger rundt Jorden hver eneste dag. Det er i dag ingen krav om miljøvennlige kjøretøyer hverken overfor Posten, kommunenes hjemmehjelp, renovasjon osv.Solheim ser for seg:

All

e offentlige biler skal, hvis mulig, være el-biler. Der det ikke er mulig, skal biler med lavest mulig utslipp velges.

All

e offentlige bygg skal bruke fornybar energi til oppvarming og gjennomgå analyser for redusert energiforbruk."Selvsagt skal det offentlige gå foran og vise vei"Erik Solheim

Industrien må fange CO2

Mens produksjonen i norsk industri økte med 72 prosent fra 1990 til 2007, så falt utslippene av klimagasser med 24 prosent. Årsaken er i stor grad nedleggelse av energiintensiv industri, men også bedre teknologi. I fjor økte metallproduksjonen, men utslippene sank. Likevel slipper industrien nå ut 14,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter i året. Svært mye av utslippene kommer fra enkeltbedrifter innen sement- og prosessindustri.Solheim ser for seg:

Krav om CO2-fangst og deponering fra store punktutslipp i industrien - prosessindustri, oljeraffinerier og annen petroleumsindustri.
Fortsatt kr

av om CO2-fangst fra alle gasskraftverk og andre store kilder i energiproduksjonen."Kravet vil komme så snart teknologien er ferdig og kostnadene redusert - noe som automatisk vil skje når utstyr kan masseproduseres"Erik Solheim

Sokkelen må elektrifiseres

Utslippene fra olje- og gassproduksjonen ble fordoblet fra 7,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 1990 til 14,4 millioner tonn i 2007. Utslippene pr. produsert enhet falt i 1990-årene, men har økt de siste årene fordi det kreves mer energi å få opp oljen etterhvert som brønnene tømmes. På grunn av Melkøya økte utslippene med 11 prosent fra 2006 til 2007. Energiforbruket på sokkelen tilsvarer nesten 30 prosent av fastlandsforbruket, men skaffes fra små gasskraftverk og har dermed store klimagassutslipp. Diskusjonen har rast om elektrifisering - altså bringe
ikke-forurensende strøm fra land.Solheim ser for seg:

Kra

v om elektrifisering av alle nye oljeinstallasjoner til havs.

Kra

v om elektrifisering av eksisterende installasjoner der det ikke blir meningsløst dyrt."Vi kan ikke utelukke elektrifisering av gamle plattformer; det er høyst aktuelt å bruke energi fra vindmøller til havs"Erik Solheim

Statlig og privat spleiselag

Betydelig utbygging av vind- og solenergi er kostbart, men nødvendig for at Norge og verden skal klare å redusere utslippene av klimagasser. Det gis i dag statsstøtte til enkeltprosjekter i Norge, og over bistandsbudsjettet gis det penger til fornybar energiutbygging i u-land.Solheim ser for seg:

Ny

type partnerskap mellom staten og private aktører hvor det spleises på store utbygginger, som eksempelvis store vindmølleparker til havs.

Part

nerskap mellom staten og store norske og utenlandske selskaper for utbygging i u-land, slik staten og Yara i dag samarbeider for å øke matproduksjonen i Afrika. Den norske stat og norske investorer kan eksempelvis stå for vindkraftutbygging i Kina og selge kraften kommersielt på det kinesiske markedet."Staten må engasjere seg direkte sammen med private bedrifter og privat kapital. Da kan resultatene komme raskt. "Erik Solheim

Forbud mot el-oppvarming

Norge er blant de land i verden som bruker mest elektrisitet til oppvarming.Solheim ser for seg:

For

bud mot bare elektrisk oppvarming i nye boliger

Sto

r offentlig satsing på bioenergi og fjernvarme i nye og eksisterende bolig/næring/industri-områder."Vi kan frigjøre enorme energimengder som eksempelvis kan brukes til å erstatte gasskraftverkene på plattformene. Hvorfor skal vi vente med å kreve energieffektive og klimavennlige løsninger som allerede finnes, og som ofte er billigere?"Erik Solheim

Klimakrav til pensjonsfondet

Statens pensjonsfond Utland er blant verdens aller største investeringsfond. Dagens retningslinjer forbyr investeringer i bl.a. selskaper som produserer klasevåpen og andre våpen som bryter med grunnleggende humanitære prinsipper. Fondet skal trekke seg ut av selskaper som bl.a. grovt krenker menneskerettighetene, tas i grov korrupsjon og driver alvorlig miljøskade.Solheim ser for seg:

Pe

nsjonsfondet skal systematisk og med store summer investere i selskaper som utvikler klimavennlig teknologi.

In

vestere i prosjekter som fremmer klimaomleggingen.

Fon

det skal trekke seg ut av selskaper som motarbeider tiltak mot klimatrusselen. "Pensjonsfondet og andre fond kan bli avgjørende for å få til den omleggingen som må til, og vi må tenke ut hvordan vi systematisk kan bruke pengene våre til å redusere klimatrusselen."Erik Solheim
Si din mening:Bør gamle biler forbys?
Går Erik Solheim for langt?Si din mening i kommentarfeltet til høyre.