Det var stinn brakke i møterommet i Miljøverndepartementet da miljø- og utviklingsminiter Erik Solheim torsdag sist uke møtte representanter for miljøorganisasjonene for å få innspill til klimaforhandlingene i Polen, som går av stabelen denne uken.
Alvoret i situasjonen må kommuniseres bedre. To-gradersmålet må fastholdes. CO2-fangst og lagring må inn som en del av en ny klimaavtale. Rike land må sørge for stabil finansiering av tiltak mot avskogning.
Innspillene spriket i alle retninger, men flere av organisasjonene var svært opptatt av at Norge kjemper for at det såkalte to-gradersmålet blir styrende for klimaforhandlingene.
Må kutte mer
- Norge har som mål å stabilisere temperaturøkningen på to grader. Skal man få til det, mener FNs klimapanel at de rike landene må kutte sine utslipp med 40 prosent innen 2020 - det er 10 prosent mer enn forpliktelsene i klimaforliket, sier leder Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund til Aftenposten.no.
Også leder Ingeborg Gjærum i Natur og Ungdom er opptatt av at Norge må holde fanen for to-gradersmålet høyt i Poznan.
- Utfordringen er at da må de rike landene kutte utslippene sine med 40 prosent, i tillegg til å kutte i fattige land. Men Norge har ikke det som målsetning, sier hun.
- Hjelper ikke
I klimaforliket på Stortinget ble partiene enige om å ha som mål å kutte Norges utslipp med 30 prosent fra 1990-nivå innen 2020. Solheim hadde ingen hyggelig overraskelse til organisasjonene på dette punktet.
- Det er ikke noe jeg kan love sånn over bordet. Vi har et mål om å redusere med 30 prosent, og det er ingen andre som har noe mer ambisiøst mål enn dette. Vi må heller få med andre land på dette målet, sier Solheim.
- Du sier jo selv at dette ikke er nok. Hadde det ikke vært riktig å heve målsetningen da?
- Jeg tror ikke det hjelper mer om vi løper fortere foran vogna med enda lengre tau. Å nå målet om å redusere med 30 prosent vil bli krevende, og vi vil ikke klare det hvis ikke andre land også har denne målsetningen. Først da kommer teknologien som gjør at vi vil klare det, sier Solheim.
Leder Ingeborg Gjærum i Natur og Ungdom er lite fornøyd med det hun hører fra miljøvernministeren.
- Da blir det litt schizofrent å slå seg på brystet og si at vi har en tøff klimapolitikk. Konsekvensen burde bli at man skjerper innsatsen, ikke at man slakker på målet, sier Gjærum.
Tøffe forhandlinger
Norges forhandlingsleder i klimaforhandlingene, Hanne Bjurstrøm, har ingen tro på at to-gradersmålet vil styre klimaforhandlingene i Poznan.
- Det beste hadde vært om to-gradersmålet styrte forhandlingene, men det har vi ingen forhåpninger om. Det er bare Norge og EU som foreløpig mener at det må ligge som overordnet mål, sier hun.
Hun advarer mot å ha for høye forhåpninger til forhandlingene i Polen, som hun betegner som en mellomstasjon mellom forhandlingene på Bali og i København.
- Det er ingen grunn til å slå alarm det ikke kommer noen konkrete tiltak ut av forhandlingene i Poznan. Alle visste etter Bali at dette kom til å bli vanskelige forhandlinger, som kuliminerer i København når alt kastes inn. Alle vil sitte med kortene tett inntil det endelige møtet, sier hun.
Hun mener det mest konkrete som kan komme ut av forhandlingene er en klar forhandlingsplan frem mot København neste år.
Venter på Obama
Solheim håper også på å få klare signaler på hva USAs kommende president tenker under forhandlingene.
- Jeg håper Obamas rådgivere vil komme med klare signaler om hva de vil gjøre videre, sier han.
Klimarådgiver Harald Nyeggen Sommer i Kirkens Nødhjelp er oppatt av at Norge ikke blir sittende og vente på hva Obama gjør.
- Norge må få frem alvoret i situasjonen. Det blir fort slik at man blir mer opptatt av hva USA gjør og om andre kommer ombord, enn å holde oppe aktiviteten, sier han.
- Norge må ikke vente på USA, men presse på for at verden går videre, sier Lars Haltbrekken.
Erik Solheim håper på en klar og forpliktende arbeidsplan frem mot klimaforhandlingene i København i desember neste år.
