Det hevder miljøstiftelsen Zero i en fersk rapport Aftenposten.no har fått tilgang til.

I flere europeiske land er slike hus allerede bygget. Takket være gode støtteordninger for solenergi er det for eksempel bygget flere energieffektive rekkehus i Tyskland som får den lille energien de trenger fra solceller på taket. I Storbritannia har flere offentlige bygninger og boligkomplekser de siste årene blitt utstyrt med egne vindturbiner på taket eller gårdsplassen, som forsyner dem med strøm.

Også i kalde, solfattige Norge er det ikke bare mulig å bygge hus som produserer mer strøm enn de bruker - såkalte plusshus. I mange tilfeller vil det også være lønnsomt, mener rapportforfatter Kaja Nordby fra Zero.

- Så lenge man bruker energien selv, vil det stort sett lønne seg. Men det vil sikkert ikke gjelde for alle bygg, sier Nordby.

Godt egnet

Hun har gjennom en rekke casestudier funnet ut at det er fullt mulig å bygge plusshus i Norge så lenge man baserer seg på flere forskjellige energikilder enn det som er vanlig lenger sør i Europa. Rapporten konkluderer også med at det er mulig å bygge plusshus i alle størrelser, fra vanlige eneboliger til skoler og hoteller.

Selv om værforhold og klima varierer, viser rapporten at det er mulig å bygge plusshus de fleste steder i landet. De fleste steder langs kysten egner seg, opp til et godt stykke opp i Nord-Norge. Også i innlandet er det flere steder som egner seg godt, selv om det kalde klimaet kan være en utfordring.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Vindmølle på taket

Oppskriften et svært energieffektivt bygg, samt en riktig kombinasjon av solfangere og varmepumper til oppvarming, små vindturbiner og solcellepaneler til å produsere elektrisitet.

Ifølge eksemplene kan en enebolig produsere mer energi i løpet av sin levetid enn det som gikk med til produksjon av materialene, bygging, drift og vedlikehold ved å montere 3 m2 solfangere på taket, installere en varmepumpe og sette en liten vindturbin i hagen eller på taket. Det samme gjelder for skoler og hoteller - med litt større solfangere og flere vindturbiner.

Ifølge Nordby vil ekstrakostnadene til energieffektivisering og installering av solfangere til oppvarming lønne seg i form av sparte strømutgifter over levetiden til bygget. Lave strømpriser gjør det imidlertid litt mer usikkert om det i tillegg vil være lønnsomt å produsere elektrisitet til eget forbruk, siden investeringskostnadene er høye og nedbetalingstiden lang.

- Jeg tror vi er avhengige av støtteordninger for å motivere folk til å gjøre den ekstra investeringen. Selv om den er spart inn i løpet av 10-15 år, er disse ekstrainvesteringene en ganske stor barriere for de fleste som bygger hus, sier Nordby til Aftenposten.no.

Lave ambisjoner

Hun viser til at det ikke finnes støtteodrninger i dag for husholdninger som ønsker å bygge mer energieffektivt enn byggeforskriftene, slik det finnes for bedrifter. Enova gir i dag støtte til solfangere, men taket er for lavt og må heves for at flere skal satse på dette, mener Nordby.

Bygninger står for rundt 40 prosent av verdens energiforbruk. EU-parlamentet har foreslått at alle nybygg fra 2019 skal produsere mer energi enn de forbruker. I klimaforliket på Stortinget ble partiene enige om å vurdere om alle nybygg fra 2020 skal ha passivhus som standard - det vil si at de bruker rundt 25 prosent av energien til et vanlig bygg.

Nordby mener Norges ambisjoner på området er lave, og tror det skyldes at lave energipriser gjør at interessen rundt energieffektive bygg er liten.

- I tillegg er det en godt etablert myte at det er vanskelig med Norges klima. Men det er ikke snakk om at vi skal begynne å fryse og få dårlig inneluft - det er snakk om å bygge smart og annerledes, sier hun.

- Hyllevarer

Petter Stordalen i hotellkjeden Choice betegner seg selv om en «hard core believer og fan» av plusshoteller.

Han sier kjeden allerede ser på mulightene til å bygge plusshotell, og mener regjeringen må komme på banen med støtteordninger for at det skal lønne seg.

- Vi ser positivt på det og tror det kan være lønnsomt i fremtiden, og med litt hjelp fra myndighetene tror jeg mange vil vurdere dette. Hotellene vil da bygge om eksisterende anlegg for å gå over til jordvarme. Solceller og vindmøller er nesten hyllevarer i dag, så det er ikke så mye som skal til for å løse behovet for strøm, sier Stordalen til Aftenposten.no.

Han sier hotellkjeden har lavere avkastningskrav til slike investeringer fordi han tror fremtidens forbrukere vil etterspørre slike tjenester og være villige til å betale for dem, men at støtte trengs for å få det til å gå rundt.

- Det kan være alt fra andre avskrivningsregler og direkte støtteordninger til investeringer, til at myndighetene favoriserer miljøvennlige tilbud når de selv kjøper hotell- og konferansetjenester, sier Stordalen.

- Alle kan søke

Statssekretær Sigrid Hjørnegård i Olje- og energidepartementet sier departementet har fått innspill fra blant andre Choice i lavenergigruppe, og at departementet vil ta innspille med seg videre.

Når det gjelder privatpersoners muligheter til å søke støtte, undertreker hun av Enova har gitt støtte til entreprenører til pilotprosjekter når det gjelder lavenergi- og passivhus, men ikke til privatpersoner.

- Men hvilke prosjekter som får støtte og hvilke programmer de har er i stadig utvikling. Enova skal bruke penger der det er mest energieffektivt å bruke dem. Vi er opptatt av energibruken i bygg, og alle som vil kan søke støtte, sier hun til Aftenposten.no.

Hun sier det er interessant at Zero kommer med forslag om å bruke vindturbiner også på privatboliger. Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen utlyste nylig en konkurranse blant kommunene der de ble oppfordret til å sette i gang småskala vindanlegg. Han har også bedt NVE utarbeide en veileder for små vindanlegg.

- For de minste vindkraftverkene trengs ikke konsesjon, så da blir det bare en plan- og bygningssak i kommunene. Det er fullt mulig å sette i gang med småskala vindproduksjon, sier hun.