Museskritt i klimaforhandlingene

De rike og de fattige landene venter hverandre ut mens klokken tikker nedover til København-konferansen. - Men forhandlingene står ikke stille, sier Norges sjefsforhandler.

Les også:

61 dager før klimakonferansen i København sparkes i gang, står de forberedende forhandlingene i Bangkok nærmest i stampe. I går kom Kinas forhandlingsleder Yu Qingtai sammen med en gruppe av 130 utviklingsland med knusende kritikk av de rike landene for å sabotere mulighetene for å få på plass en etterfølger til Kyoto-protokollen under København-møtet i desember.

FOTO: REUTERS/Jim Young

Årsaken til misnøyen er at leder for Barack Obamas klimaavdeling, Carol Browner, i helgen for første gang innrømmet det mange lenge har fryktet, nemlig at Obama ikke får banket gjennom noen ny klimalov i USA før etter klimakonferansen i København. Det gjør at Obama ikke kan forplikte landet til konkrete utslippskutt.

Venter på andre

Både Norge og EU har lagt på bordet hvor mye landene er villige til å kutte, men de fleste andre store industrilandene nekter å gjøre det samme før u-landene går med på at de også må inngå forpliktelser - om enn mindre tøffe - om utslippskutt dersom en avtale skal komme i boks. Og u-landene nekter å komme med innrømmelser før de rike landene sier hvor mye de har tenkt å bidra.

- Dette er vanskelige forhandlinger, og det er mye taktikk på begge sider. Men det skjer mange ting her - jeg vil ikke si at det er noen deadlock eller blokkering. Vi har kommet ganske langt i å korte ned og gjøre utkastet til forhandlingstekst mer konstruktivt. Men dette med hvor mye i-landene og u-landene må levere, er veldig politisk. Her tror jeg ikke vi kan vente oss mye fremgang før København, sier Norges forhandlingsleder Hanne Bjurstrøm til Aftenposten.no.

Hun skjønner imidlertid u-landenes frustrasjon.

- Vi mener vi må legge frem våre tall først, og det har både vi og EU gjort. Vi er tydelige på at vi vil bringe utslippstallene inn i den store sammenhengen, og få USA, Kina, India og Brasil på banen. Men det ønsker ikke de store landene, sier Bjurstrøm.

Monner lite

Norge har sagt seg villig til å kutte utslippene med 30 prosent innen 2020. Det samme har EU, dersom en internasjonal klimaavtale kommer på plass. Men ifølge beregninger FN har gjort, vil ikke de rike landenes klimgassutslipp reduseres med mer enn 16-23 prosent dersom man legger signalene om hva landene har antydet at de vil forplikte seg til, til grunn. Beregninger Alliansen av små øystater har gjort på det samme viser et enda dystrere tall - de har kommet frem til 11-18 prosent.

Samtidig har FNs klimapanel beregnet at de rike landenes utslipp må reduseres med 25-40 prosent dersom temperaturstigningen skal holdes under 2 grader celcius, noe som av forskerne regnes som grensen for hva kloden kan tåle.

Utviklingslandene hevder at de rike landene må ta en større del av byrden, og kutte minst 40 prosent.

Ifølge en fersk rapport fra det Internasjonale energibyrået, IEA, vil oppvarmingen havne på 3-4 grader, dersom alle land gjennomfører de forpliktelsene de har sagt at de kan påta seg. Det må altså langt kraftigere lut til, noe rapporten konkluderer med at er både teknologisk mulig og også økonomisk lønnsomt.

- Ikke nok

Rapporten peker også på at dersom Kina gjennomfører de målene landet allerede har satt seg, vil det gi en utslippsreduskjon på 1 gigatonn. Det tilsvarer rundt 20 ganger Norges årlige utslipp.

Ifølge Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund øker dette presset på de rike landene, og rokkerer kraftig ved bildet av Kina som en bremsekloss for en ny klimaavtale. Det er ikke Bjurstrøm uten videre med på.

- Kina har gått ut og sagt at de vil bidra ved å sette intensitetsmål på utslipp per produsert enhet, og det er veldig bra. Det er som er problemet, er at det trolig ikke er tydelig nok, og at det kommer litt sent. For USA er det veldig viktig at Kina kommer inn i en bindende avtale, og det har Kina problemer med. Så selv om de gjør mye bra, er det ikke nødvendigvis nok til å åpne for avtalen, sier hun.

Tviler på avtale

- Tror du man vil få på plass en avtale i København i desember?

- Det er det så vanskelig å svare på! Sier jeg at jeg ikke tror det, er det et negativt signal. Sier jeg at jeg tror vi får det til, blir jeg kalt naiv. Jeg mener fortsatt det er usikkert om vi får det til eller ikke, sier hun, og legger til:

- Men det som er sikkert, er at vi ikke får det jeg mener vi burde ha: En full avtale. Men jeg er fornøyd dersom vi får på plass en rammeavtale med noen hovedmål, og en sterk politisk erklæring om hvor vi skal etter dette. Det er starten på en politisk prosess, og vi har helt fremt il 2013 før Kyotoprotokollen løper ut.

Forhandlingene i Bangkok pågår frem til fredag 9. oktober. Les mer om forhandlingene her.

Les også

Siste fra Klima