De som trodde vi måtte vente en generasjon eller tre til klimaendringene rammet ismassivene på Grønland, må sannsynligvis tro om igjen. Smeltingen akselererer nå hvert eneste år, selv om den er svært liten i forhold til Grønlands totale ismasse, viser nypubliserte vitenskapelige funn gjort av forskere fra Nederland, Storbritannia og USA.
Iskappen på Grønland mister nå omtrent like mye is fra overflatesmelting som fra kalving langs kysten.
Grønland er enormt stort, isbreer dekker mesteparten av de 2,1 millioner kvadratkilometerne. Det virker nesten utenkelig at disse enorme breene, som er opptil 3 kilometer tykke, skal kunne smelte. Men langs kysten brytes enorme isfjell løs og sklir ut i fjorder og hav. Sakte blir de til vann.
IPCC kunne ikke.
Da FNs klimapanel i 2007 la frem sin siste rapport, var forskerne svært forsiktige med å si hva som skjer med de enorme breene på Grønland og i Antarktis. Kunnskapsmangelen var stor. De siste årene har det vært forsket og målt intenst, men kunnskapshullene er fortsatt store.
Hvis noen for ti år siden hadde sagt at smeltingen i 2050 ville vært slik vi opplever den nå, ville de blitt stemplet som useriøse liberalere. Jan-Gunnar Winther, direktør ved Norsk Polarinstitutt
Klimapanelet anslo at smelting av is fra Grønland har bidratt med mellom 0,14 og 0,23 mm havnivåstigning i året siden begynnelsen av 1990-årene. I fremskrivningene for hva som vil skje med havnivået fremover i dette århundret, var Grønland og Antarktis, på grunn av usikkerheten, knapt regnet inn i det hele tatt.
1500 gigatonn.
En gruppe forskere under ledelse av Michiel van den Broeke ved universitetet i Utrecht i Nederland har nå, med utgangspunkt i satellitt- og bakkemålinger, regnet ut at Grønlands isbreer har hatt et istap på 1500 gigatonn i perioden 2000–2008 – 1 gigatonn er én milliard tonn. Siden 2006 har det årlige tapet vært på 273 milliarder tonn.
Forskerne har regnet ut at smeltingen fra Grønlands is alene har bidratt til en årlig havnivåstigning på 0,46 millimeter siden 2000. Tar man årene etter 2006 isolert, har bidraget fra Grønland ført til hele 0,75 millimeter høyere havnivå årlig.
Farten øker.
– Tallene viser at trenden med istap nå har akselerert, og at bidraget til havnivåstigning har gjort det samme. Ganger man opp disse tallene, bringer det oss langt over anslagene fra FNs klimapanel, sa direktør Roger Barry ved World Data Center for Glaciology ved Universitetet Boulder, Colorado etter at forskernes artikkel var publiserte i Science. – Funnene er meget viktige, sa han.
Forskerne skriver at istapet på Grønland ville vært dobbelt så stort hvis det ikke hadde vært for mer snøfall i de indre delene av Grønland. Nedbørsmengden har økt på grunn av økt fordampning fra et varmere hav, altså som følge av klimaendringer.
Skulle hele innlandsisen på Grønland smelte, ville verdenshavene stige 7 meter sammenlignet med dagens nivå. Men en slik total nedsmelting ville tatt hundrevis av år. Verdenshavenes nivå øker nå med ca. 3 millimeter i året, hovedsakelig fordi havtemperaturen stiger, og vannets volum dermed ekspanderer.
Undervurderte prosesser.
Frem til nå har isforskere i stor grad studert kalvingen fra breene, altså breenes fart mot kysten, når de har beregnet årlig istap. Forskerteamet med van den Broeke i spissen har utviklet metoder hvor de med satellittdata kan beregne både overflatesmeltingen og kalvingen. Det har frem til nå vært vanskelig å beregne omfanget av overflatesmeltingen, om den har økt eller ikke, ettersom det hver sommer, helt normalt, smelter store mengder på overflaten av breene.
– Vi avslørte at tidligere modeller har undervurdert endringer i denne sesongsmeltingen, sier van den Broeke.
Det er to uavhengige prosesser som fører til det store istapet på Grønland. Høyere lufttemperatur fører til økt overflatesmelting om sommeren, og varmere hav bidrar til økt kalving fra breene langs lysten.
«Stopper neppe».
Neste oppgave for forskerne er nå å utvikle datamodeller som med den nye kunnskapen kan si noe om hva som vil skje på Grønland de neste tiårene – altså utvikle nye og bedre klimascenarier for Grønland.
Van den Broeke svarte slik da han ble spurt av tyske Der Spiegel om smeltingen de siste årene kan være en naturlig svingning som kan gå over i løpet av noen år: –Siden år 2000 har iskappen på Grønland tapt is kontinuerlig, og i akselererende tempo. Det passer helt i vårt bilde av en global oppvarming.
Overrasket.
Direktør Jan-Gunnar Winther ved Norsk Polarinstitutt, en av Norges aller fremste iskjennere, har ikke selv studert de siste funnene, men sier omfanget av smeltingen de beskriver, er betydelig større enn det som tidligere har vært kjent:
– Det er et tankekors at nye forskningsfunn om flere av de store usikkerhetene rundt klimaendringene – som isbreenes tap av masse, havets CO{-2}-opptak og permafrosten – har et negativt budskap. For å ta parallellen til havisen i Arktis: Hvis noen for ti år siden hadde sagt at smeltingen i 2050 ville vært slik vi opplever den nå, ville de blitt stemplet som useriøse liberalere. Nå ser vi at isen på Grønland utvikler seg i negativ retning i langt raskere tempo enn vi kjente til for kort tid siden, sier Winther.
En av Danmarks seniorglasiologer, Andreas Peter Ahlstrøm, sa etter publiseringen av de nye resultatene at det vitenskapelige miljøet nå nærmer seg en slags enighet om hva som egentlig skjer på Grønland. De nye funnene vil gjøre det lettere for FNs klimapanel å være klarere i sine konklusjoner når neste rapport skal skrives, sa han.
