Grønn livsstil på Sverresborg

Tre av fire tror på menneskeskapt klimakrise

Selv om de største kuttene skal tas innen olje – og gassvirksomheten og industrien, vil nedgangen i CO2-utslippene også berøre hverdagen din, skriver Adresseavisen.

Norge i 2020 blir annerledes og grønnere – dersom målene blir oppfylt.

• Huset ditt bruker mye mindre strøm enn i dag, smarte energiløsninger har mer enn halvert strømforbruket og strømregningen din.
• Bilen du benytter bruker nesten ikke bensin, men blir drevet av energi fra et batteri som blir ladet mens du kjører.
• Byen du bor i er full av gode gang- og sykkelveier og det er lagt til rette for miljøvennlig transport slik at du oftere enn i dag velger kollektivtilbud fremfor bil.
• Kjøleskapet ditt er fylt opp av sunn, økologisk og miljøvennlig kortreist mat og du kjøper bare det som er billigst og lettest tilgjengelig.
• Du reiser mindre enn i dag, og når du gjør det, skjer det for det meste miljøvennlig, med et godt busstilbud eller høyhastighetstog
• Naboen din gjør det samme, ikke fordi han er miljøaktivist, men fordi det er naturlig å tenke grønt i 2020

Grønn bydel for 3000 på Brøset

I Trondheim befinner den grønne hverdagen seg enda nærmere. På Brøset skal det bygges en klimanøytral bydel for 3000 innbyggere de neste årene.

Dagliglivet i bydelen omtales av Trondheim kommune som en ny og framtidsrettet måte å leve på, hvor det blir lagt til rette for en grønn livsstil med vekt på miljø og lavt energiforbruk.

Synes du dette høres ut som en bydel for spesielt interesserte, må du tro om igjen.

- Det er en myte at man må være spesiell for å ha en grønn livsstil. Å bo i en klimanøytral bydel betyr ikke at man må tilpasse seg eller ofre noe. Hva som er normalt, er forankret i den tiden vi lever i. I framtiden vil en grønn væremåte være den normale, sier forsker Erica Løfstrøm ved NTNU, ekspert på energisystemer.

Hennes hovedoppgave i Brøsetprosjektet er å finne ut hvordan folk kan tenke seg å leve i framtidens bydel. Om lag 30 deltagere skal dele sine tanker i fire ulike fokusgrupper.

Sammenheng mellom økt livskvalitet og grønn livsstil

-Forskning viser at de som gjør større endringer i sin livsstil, som regel har gjort endringer også tidligere. De gjør endringer fordi de opplever det som positivt.

Det er ofte sammenheng mellom økt livskvalitet og en grønn livsstil. Det er for eksempel mye bedre for helsen og miljøet å sykle til jobben enn å kjøre bil, sier Erica Löfström, som har stor tro på at det som skjer på Brøset kan danne eksempel for senere utbygginger.

- Det som er positivt ladet vil slå igjennom. Da kan det ha en «smitteeffekt» ved at andre får se hvor godt en klimanøytral bydel fungerer, sier den svenske forskeren.

Energisparing reduserer klimagassutslippene mest

Et av hovedelementene i Brøsetprosjektet er energisparing. Det vil også bli en gjennomgangsmelodi, ikke bare på Brøset, men i alle sektorer av samfunnet det neste tiåret.

Årsaken er at ikke noe annet tiltak reduserer klimagassutslippene så betydelig som det å spare energi.

FOTO: MARIANN DYBDAHL

Statsforetaket Enova med base i Trondheim står sentralt i arbeidet med å skape begeistring og entusiasme for energisparing.

Der gode energiråd er rimelige

I det splitter nye bygget i Professor Brochs gate 2 er gode energiråd rimelige - og mange.

- Vår oppgave er å tenke helhetlig og rådgi og inspirere alt fra store industriforetak til den enkelte innbygger. Vi er alle forbrukere av energi. Det er vår oppgave å øke forståelsen av hvor viktig energisparing er, både på det private og globale plan, sier direktør Nils Kristian Nakstad.

Han mener det de private husholdningene kan bidra med i energisparingen er minst like viktig som bidragene fra industrien.

- Dette handler ikke om enten eller, men både og. Alle sektorer må bidra. Mindre energibruk gjelder både de store og små virkemidler. Vi ønsker å gjøre vårt til at folk på egen hånd tar initiativet til energisparing, sier Enova-direktøren.

Han mener det statlige foretaket allerede kan merke en økende velvilje til å tenke i nye grønne baner.

- Mange entreprenører sier de er klare til å bygge boliger med nye energiløsninger. Holdningene er i ferd med å endres, sier seniorrådgiver Jan Peter Amundal.

Passivhus framtidens bolig

Framtidens bolig heter passivhus og har et energibehov som ligger minst 40 prosent under dagens boliger (se egen sak).

-I 2020 skal flertallet av nye norske boliger være passivhus. Det må derfor en betydelig markedsendring til i forhold til i dag. Det betyr at kunnskapen om passivhus må formidles så tidlig som mulig både til arkitekter, rådgivende ingeniører, utbyggere og potensielle huskjøpere, forklarer avdelingsdirektør Turid Helle i Enova.

Foreløpig må både Enova og byggebransjen nøye seg med pilotprosjekter.

Men selv om passivhus blir den nye husstandarden i 2020, vil det store flertallet av norske boliger om 50 år være bygd etter gammel standard.

Det betyr at det må spares energi gjennom ulike tiltak.

Senk strømregninger med 20 prosent

Energirådene kan virke enkle, men de gir utslag på forbruket, og den private økonomien.

- Det er fullt mulig å redusere strømforbruket og dermed også strømregningen med 20 prosent. Det aller viktigste er god isolasjon ved å tette vinduer som trekker.

Å senke temperaturen i rom som ikke er i bruk gir også god effekt. Å la varmen stå på for fullt i yttergangen eller i en kjellerstue som brukes en gang i måneden er å fyre for kråkene.

Ellers kan man slå av lyset når man forlater et rom, kjøpe sparepærer og bruke sparedusj. Selv små tiltak har en gunstig effekt

Dersom man ønsker å investere litt ekstra for å få ned energibruket, er det lurt å kjøpe et styringssystem som regulerer både lys og varme i huset eller leiligheten. Enova gir en viss økonomisk støtte ved innkjøp av denne typen systemer. Andre måter å spare energi på, som krever litt større investeringer, er å vurdere alternative energikilder som varmepumper, rentbrennende vedovner eller solfangere, sier Jan Peter Amundal.

Grønn bilrevolusjon

Det er ikke bare måten å bygge hus på som vil endre seg de neste ti årene. Også bilfabrikkene vil i fremtiden bygge biler med en helt annen miljøvennlig teknologi enn i dag.

I fremtidens bil kan du kjøre langt på strøm - og deretter koble inn bensinmotoren. Og når du sover om natten, eller er på jobb om dagen, kan du lade batteriet gjennom et enkelt ladesystem.

Den grønne bilrevolusjonen kommer for fullt i løpet av det neste tiåret.

- Alle de største bilprodusentene vil innen 2020 ha lansert en rekke plugg-inn hybridbiler på markedet. Både neste år og i 2011 kommer det flere nye modeller, men det er først om fem-seks år at disse bilene vil finnes i stort omfang, sier administrerende direktør Syver Leivestad i Norges Bilbransjeforbund.

Men selv om bilene vil finnes på markedet, tror ikke Norges Bilbransjeforbund det vil være tilstrekkelig for å få bilistene til å bytte bil.

- Gi kjøpere av «grønne modeller» avgiftsfritak

Syver Leivestad oppfordrer derfor myndighetene til å gi kjøpere av de «grønne» modellene spesielle fordeler i forhold til andre bilkjøpere.

- Det er viktig med gulrøtter i form av avgiftsfritak og gratis passering gjennom bomstasjoner, ellers blir det bare de aller mest miljøbevisste som vil kjøpe denne typen biler, sier Leivestad, som tror at norske bilister etter hvert vil få øynene opp for fordelene med plugg-inn biler.

-I utgangspunktet er dette bensingjerrige biler. Når man i tillegg i stor grad vil bruke batterikraft til bykjøring, vil det totale bensinforbruket gå betydelig ned. Mindre bensinbruk vil bety flere tusen kroner i sparte bensinutgifter årlig, påpeker Syver Leivestad.

Hver tiende bil ladbar?

En ressursgruppe nedsatt av Samferdselsdepartementet konkluderte i mai i år med at hver tiende bil i 2020 skal være ladbar (elbil eller plugg-inn hybrid).

Christina Bu, miljørådgiver i Norges Automobilforbund (NAF) og medlem av ressursgruppen, innrømmer overfor Adresseavisen at tallet er for optimistisk.

- Det er neppe realistisk at det finnes 300 000 ladbare biler på norske veier i 2020, sier Christina Bru.

- Hva må til for å få til en massiv økning av denne type biler?

- Det er to forhold som er helt avgjørende. Bilene må være lett tilgjengelige og at de må være billige nok til at folk flest vil kjøpe de, sier Christina Bru.

Klimakur 2020

I februar neste år skal etatsgruppen Klimakur 2020 legge fram forslag til virkemidler og tiltak for å oppfylle klimamålet.

Utredningen skal danne grunnlag for regjeringens vurdering av klimapolitikken, som skal legges fram for Stortinget i 2010. Klimatiltakene neste år får betydning for hverdagen i Norge i år framover.