Les også:

Seks dager før en ny klimaavtale skal skrives under i København, står forhandlingene fortsatt i stampe. Spenningen står mellom de rike landene og store, hurtigvoksende u-land som Kina, Brasil og India.

Flere av de rike landene, med USA i spissen, vil ikke forplikte seg til utslippskutt før land som Kina og India går med på å gjøre det samme. De mener på sin side at i-landene må legge både forpliktende kutt og penger på bordet før de vil gi noe mer.

Feil fokus

I et forhandlingsmøte lørdag sa Norge at de store u-landene nå må ta sitt ansvar. Det fikk miljøorganisasjonene, som stort sett er positive til Norges posisjon i forhandlingene, til å tenne. I dag har de sendt et felles brev til miljøvernminister Erik Solheim, der de ber ham skifte fokus i forhandlingene.

"Det å legge skylden for manglende framgang på utviklingslandene slik vi opplever at også Norge gjør, blir helt feil", heter det i brevet.

"Vi oppfatter det som at Norge og andre rike land velger å bruke krefter på å presse utviklingsland til å gå med på forpliktende utslippsreduksjoner, uten selv å forplikte seg til tilstrekkelige utslippsreduksjoner," heter det videre.

- Norge har sagt at de er villige til å kutte utslippene med 40 prosent innen 2020, er ikke det ganske ambisiøse forpliktelser?

- Jo, i forhold til egne mål, stemmer det. Men situasjonen er nå så fastlåst i forhandlingene, og G77 og de rike landene står veldig langt fra hverandre. Da må Norge gå foran og poengtere i forhandlingene at de rike landene må ta mye større utslippsforpliktelser. Det gjør de ikke, sier Elin Enge i Forum for Utvikling og Miljø til Aftenposten.no.

Manhattan, så Beijing

- De må rett og slett skifte fokus på hva de sier i forhandlingene. Når Norge så har bidratt til å få de rike landenes løfter på bordet, er det riktig å presse på u-landene, legger hun til.

- Situasjonen er den at partene venter hverandre ut i forhandlingene. Hvorfor er det så viktig hvem som beveger seg først?

- Det spiller en stor rolle at USA kommer først og signaliserer vilje til å demonstrere sitt ansvar for å få forhandlingene på rett spor ved å komme Kyto i møte. "First we take Manhattan, then we take Beijing", sier Enge.

- Synes dere Norge er feige i forhold til USA i forhandlingene?

- Vi synes ikke de er feige, og Norge har opptrådt konstruktivt som en brobygger i forhandlingene. Men vi forventer mer, sier hun.

- Ikke enig

Organisasjonene Changemaker, Forum for Utvikling og Miljø, Kirkens Nødhjelp, WWF Norge, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet, Spire og Utviklingsfondet er alle til stede på klimaforhandlingene, og står samlet bak brevet.

Miljøvernminister Erik Solheim hadde ikke ennå sett brevet han møtte pressen og representanter for miljøorganisasjonene søndag kveld. Men han avviser påstandene på det sterkeste, når han får referert kritikken.

- Det er jeg ikke enig i. Vi legger press både på USA, Kina, India, oss selv, og alle andre.

- Jeg har kommentert USAs rolle i 10.000 forskjellige sammenhenger, og det er ikke noen som er i tvil om at Norge mener USA må gjøre mer, sier Solheim.

Han understreker at Norges viktigste rolle i klimaforhandlingne ikke er å legge press på USA. Norge er et for ubetydelig land til at et slikt press skal ha noen effekt, mener han. Han mener Norge vil ha større innflytelse på forhandlingene ved å legge frem gode forslag til løsninger, som for eksempel finansieringsforslaget Norge la frem sammen med Mexico lørdag kveld.

Ikke fornøyd

Bård Lahn i Norges Naturvernforbund, som også er med i den norske forhandlingsdeleagsjonen, er ikke fornøyd med svaret fra Solheim.

- Fremover i forhandlingene nå vil vi mer og mer se et spill om hvor ansvaret ligger. Vi opplever at Norge henger seg på løpet til de andre rike landene om å plassere skylden på de store u-landene, sier han.

- I klimaforhandlingene ser det ut som at Norge og andre rike land har en strategi om å legge ansvaret for manglende fremgang i forhandlingene på utviklingslandene. Dette er fullstendig feil, sier Harald Nyeggen Sommer, klimapolitisk rådgiver i Kirkens Nødhjelp.

Vekk fra veikartet

Han mener Norge beveger seg vekk fra det landene ble enige om på Bali når man presser på for utslippskutt i u-land før penger til å finansiere slike tiltak ligger på bordet.

- Vi vil oppfordre Norge til heller å jobbe for bredest mulig støtte til sitt finansieringsforslag blant andre rike land. Det er der løsningen på de fastlåste forhandlingene ligger, sier han.

Les mer om det norske finansieringsforslaget her: