Slik skjer smeltingen

Dette står å lese i en ny rapport om tilstanden for snø og is i verden, som fredsprisvinner og tidligere visepresident Al Gore og utenriksminister Jonas Gahr Støre står bak. Aftenposten har lest rapporten i forkant.

Snø og is verden rundt smelter mye raskere enn normale sesongvariasjoner tilsier.

• Netto tap av is og snø i Antarktis, Arktis, Grønland, Himalaya og andre isbreer verden rundt.

• Smelting rammer lokalt, men viktigst; Mennesker verden rundt rammes og klimaendringene skyter fart på grunn av såkalte feedbackeffekter; Mindre sjøis i Arktis øker varmeopptaket fra solen, det igjen øker tiningen av tundraen, og det igjen kan føre til enorme utslipp av metan og CO ₂, som i sin tur igjen vil øke smeltingen.

• Sotpartikler fra brenning av biomasse som ved og gress i Øst-Asia, som fraktes med vinden og faller ned på isen, er en stadig viktigere årsak til smelting. Sotet absorberer solvarme.

– Funnene er dramatiske. Summen av den smeltingen som nå foregår på land og nær havet er så stor at faren for rask og stor havnivåstigning har økt betydelig bare de siste par årene, sier Jonas Gahr Støre.

– Ekstremscenariet for havstigning fra FNs klimapanel som sier én meter de neste hundre årene, er midt på treet, og ikke lenger særlig ekstremt. Det er nå en reell mulighet for 1,2 og kanskje hele to meter dette århundret. Det er svært dramatisk, sier utenriksministeren.

Ideen om å lage rapporten «Melting snow and ice – a call for action» fikk Støre og Gore i forbindelse med et møte i Arktisk Råd i Tromsø i april. Polarinstituttet har sammen med sentrale isforskere fra hele verden samlet sammen den mest oppdaterte kunnskapen.

Nettotap.

Jonas Gahr Støre mener det mest dramatiske i rapporten er at det nå påvises et netto istap i Antarktis.

– Isen i Antarktis har virket rimelig robust. Smelting i et område er kompensert av økt snøfall andre steder. Men nå er dette endret. Det smelter mer enn det dannes ny is. Det innebærer et netto tap, sier han.

Al Gore kommer ens ærend til København for å legge frem rapporten for verdenspressen sammen med Støre.

Den norske utenriksministeren ble ikke veldig overrasket over funnene i rapporten.

– Vi har hørt enkelthistorier om hva som skjer, men nå er det dokumentert. Når rapporten presenteres i dag, vil Gro Harlem Brundtland ta den med seg til FNs generalsekretær, og jeg skal personlig sende den til alle mine 192 utenriksministerkolleger rundt i verden, sier Støre.

– Er smelting av is den klimaeffekt som er lettest å formidle?

– Ja, kanskje. Alle kan forholde seg til at is smelter. Og jeg tror det setter i gang en tankerekke hos folk. Det er også enkelt å forstå at smelting på land fører til at havet stiger. Det, kombinert med den siste tids varsler om fremtidens mange klimaflyktninger, viser tydelig dramatikken. For meg er det viktig å få frem at dette igjen vil bli en sikkerhetsrisiko og være en underliggende og direkte årsak til konflikter. Klimaendringer vil være en sentral del av fremtidens sikkerhetspolitikk, sier Joan Gahr Støre.

– Den politiske viljen til å gjøre noe med klimatrusselen synes å stå i grell kontrast til dramatikken i klimaendringene?

– Politikk blir til i et handlingsrom. Obama har forklart sitt handlingsrom, vi har vårt. Handlinger blir til som et resultat av kunnskapen i samfunnet. Man skulle trodd at orkanen «Kathrina» og andre ting ville ført til større politisk handlingsrom i USA enn det har gjort. Midtvesten i USA kan vente seg opptil syv grader oppvarming de neste hundre årene. Økt kunnskap skaper økt handlingsrom. Derfor er en rapport som dette viktig. Det man skal enes om i København må stemme med det handlingsrom folk har gitt politikerne nå.

– Så det er folk flest, og ikke politikerne, som ikke er klare for de store handlingene ennå?

– Politikerne kan ikke gjøre mer enn folk tillater. Det er svært viktig fremover at ikke all ny kunnskap om klima vinkles negativt. Det er mye positivt. Rapporten vår påviser at «black karbon», altså sot, og andre kortlivede klimagasser har stor betydning for smeltingen både på Grønland og i Himalaya. Sotet stammer fra fabrikker, bråtebrenning og husholdninger som fyrer over åpen flamme i Asia. Dette er kilder vi forholdsvis enkelt kan redusere, og som samtidig vil ha en stor lokal positiv helseeffekt. Det er en positiv måte å se det på, sier han.

ole.mathismoen@aftenposten.no

stine.barstad@aftenposten.no