Vinteren 2008/2009 var i gjennomsnitt 24,2 millioner kvadratkilometer av landområdene nord på kloden dekket av snø. Det er 1,2 millioner kvadratkilometer mindre enn ”normalen” for de siste 37 årene. Fjorvinteren ble dermed blant de vinterne med minst snødekke noensinne.

Det fremgår av rapporten «Melting snow and ice – a call for action» som fredsprisvinner Al Gore og utenriksminister Jonas Gahr Støre legger frem i København i dag.

Øker oppvarmingen

Redusert snødekke fører ikke bare til forandringer for folk som lever i land med snø om vinteren, men det kan også bidra til å øke den globale oppvarmingen. Mindre snø betyr at færre solstråler reflekteres. Denne feedback-effekten er imidlertid ikke stor, ettersom mye av den nordlige halvkule har mørketid om vinteren.

Satellittmålinger indikerer at tiden med snø på den nordlige halvkule reduseres med ca 1,5 prosent i tiåret. Trenden er spesielt merkbar om høsten og våren, men foreløpig ikke midtvinters.

Reduksjonen i snømengden er forårsaket av høyere temperaturer, noe som fører til at snøen smelter tidligere i lavereliggende strøk. Mer høytliggende områder er ikke blitt rammet på samme måten av temperaturøkningen. Her har trenden i enkelte områder vært motsatt - mer snø på grunn av økt nedbør.

Mindre snø i Skandinavia

Simuleringer av hvordan utviklingen vil bli videre varierer, men de fleste modellene viser en fortsatt nedgang i snømengden.

Noen av modellene forutsier at den månedlige maksimale snømengden vil reduseres med så mye som 60 til 80 prosent innen utgangen av dette århundret.

Reduksjonene vil bli størst på områder rundt de midtre breddegrader. Ifølge rapporten vil Skandinavia, Europa, vestkysten av Nord-Amerika og Russlands stillehavskyst rammes hardest. På områder på de nordligste breddegradene venter rapporten at snødekket kommer til å øke.

Rammer vannforsyning

Rapporten peker på at reduksjonen i snødekket kan få konsekvenser for vannforsyningen, ettersom snø i fjellregioner bidrar til vannforsyningen til rundt en sjettedel av verdens befolkning. Blir det mindre snø, kan det også få effekt for vannkraftproduksjonen, siden denne mange steder er avhengig av smeltevann.

Også økonomien i land som er avhengig av skiturisme vil bli rammet. Verre er det kanskje at snø spiller en viktig rolle i livene til mange urfolk, særlig i arkitiske strøk. Disse må tilpasse seg et liv med mindre snø. Til slutt er snø en viktig faktor i økosystemene, og en reduksjon i snømengden vil derfor påvirke både ville dyr og planter, avlinger og husdyr.

stine.barstad@aftenposten.no

ole.mathismoen@aftenposten.no