Les også:

Søndag settes den ikke-bindende København-avtalen på sin første store prøve. Da går fristen ut for at landene skal gi beskjed om de akter å slutte seg til avtalen. De rike landene skal også oppgi hvor mye de akter å kutte klimagassutslippene innen 2020.

Norges standpunkt i København var at vi kan forplikte oss til å kutte utslippene med 30 prosent fra 1990-nivå innen 2020, men at vi høyner til 40 prosent dersom det kan bidra til en ambisiøs og bindende klimaavtale.

Regjeringen vil på en regjeringskonferanse torsdag ta stilling til hvilket tall Norge skal rapportere inn. Men allerede nå gjør miljøvernministeren det ganske klart at tallet ikke kommer til å være 40 prosent, slik Krf og en rekke av miljøorganisasjonnene krever.

Forhandlingskort

- Det er ikke formelt bestemt ennå, men jeg regner med at vi kommer til å rapportere inn 30 prosent som et minimum, og at vi øker til 40 når det blir et ledd i en forpliktende avale, sier Solheim til Aftenposten.no.

- Miljøorganisasjonene mener vi burde rapportere inn 40 prosent nå, for å gå foran med et godt eksempel og få andre land til å bevege seg?

- Norge er allerede det landet som går lengst, og vi mener vi bør bruke det forhandlingskortet når det kan gi effekt. Jeg tror ikke det vil ha noen effekt nå, sier Solheim.

- Men EU har for eksempel sagt at de vil høyne fra 20 til 30 prosent hvis andre land høyner sine mål?

- Det er ikke Norge EU ser til, men helt andre aktører. Vi vet fra vår kontakter i EU at det ikke er Norge som får EU til å bevege seg, sier Solheim.

Signaleffekt

Vurderingen møter motstand fra flere hold. Natur og Ungdom gikk sammen med alle ungdomspartiene utenom FPU allerede før København samlet ut og krevde at Norge dropper forbeholdet før 40 prosent.

- Å spare dette kortet er ingen god resept. Med den store konflikten som er mellom fattige og rike land etter København, og som forhandlingene avdekket, tror jeg det bare er én medisin som kan få denne konflikten ned i dimensjon, og det er at rike land leverer på nasjonal politikk, sier Line Henriette Hjemdal i Krf.

Også leder Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund mener det ville hatt effekt å spille 40-prosentkortet nå.

- Norge er ett av flere land og regioner som har levert inn fleksible mål. Dess flere land som leverer inn sitt høyeste mål, dess mer sjanse er det å få fortgang på tingene. Jeg tror det ville hatt en fin signaleffekt overfor resten av verden at det finnes rike land som ønsker å ta dette problemet med det alvor det fortjener, sier Haltbrekken.

Høyres miljøpolitikske talsmann, Nikolai Astrup, sier Høyre hadde vært fornøyde hvis Norge meldte inn 40 prosent, men at dette ikke er noe krav fra partiet. Frps Ketil Solvik-Olsen roser på sin side Solheim for å holde tilbake.

- Det viser at SV har fått aldri så lite magemål. For en tid tilbake ville Solheim hoppet rett på 40 prosent, sier han.

Reiser til Mexico

Klimakonferansen i København kom ikke frem til noen bindende avtale, og det er dermed opp til hvert enkelt land å gi beskjed om hvorvidt de slutter seg til avtalen. En liten gruppe land, frontet av blant annet Sudan, Venezuela og Bolivia, gjorde det allerede på overtid i forhandlingene klart at de ikke kom til å støtte avtalen.

Nå er det knyttet spenning til om landene som signaliserte at de vil følge avtalen, følger opp ordene med å rapportere inn sine utslippsmål. Sjef for FNs klimakonvensjon, Yvo de Boer, sa på en pressekonferanse sist uke at 31 januar ikke er noen "deadly deadline".

Solheim er imidlertid optimistisk til at landene følger opp, etter at Kina, India, Brasil og Mexico møttes i New Dehli sist helg.

- Det var veldig oppmuntrende at disse fire u-landene sa de ville bidra med å sende inn sine mål. Da mener jeg vi har kommet langt og at vi har den kritiske massen som gjør at andre også kommer etter og rapporterer inn, sier han.

Solheim reiser sammen med deler av forhandlingsteamet til Mexico torsdag 11. februar for å tilby hjelp frem mot forhandlingene i desember. Mexico vil som vertsakap for årets forhandlinger sitte med mye av nøkkelen til fremdriften i prosessen videre.

- Vi vil samordne de områdene hvor Norge og Mexico har mest innflytelse, nemlig finansiering og regnskogbevaring, sier Solheim.