FNs klimautsending Gro Harlem Brundtland ertet på seg sjefen sin da hun under et seminar i Amsterdam i går sa at tyngdepunktet for klimaforhandlingene vil flyttes fra det tungrodde FN-systemet til en liten gruppe viktige land.

Hun sa erfaringene fra klimaforhandlingene i København, som endte med en tre siders frivillig avtale hamret ut på overtid hovedsakelig av USA, Kina, India og Brasil - langt unna målet ambisjonene om en bindende internasjonal klimaavtale - vil utgjøre bakgrunnen for klimaforhandlingene frem mot konferansen i Cancun i Mexico i desember.

- Dobbeltspor

- Det kommer ikke bare til å være fokus på FN-rammeverket, men mer på hva disse store utviklingslandene forplikter seg til, sa hun, ifølge nyhetsbyrået AP.

- Det blir mer av et dobbeltspor, i tillegg til FN-rammeverket, sa hun. Hun understreket at ettersom fremskrittene kommer i mindre, mer uformelle grupper, må dette tas tilbake til FN-systemet.

- Det anser jeg som hennes personlige synspunkt, sa Ban Ki-moon da han ble konfrontert med Brundtlands uttalelser om et "dobbeltsporsystem".

- Det er ikke ønskelig på dette tidspunktet, sa han videre.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Gro Harlem Brundtland tror klimapolitikken vil flytte seg fra FN-systemet. (FOTO: AFP PHOTO Keld Navntoft)

FOTO: KELD NAVNTOFT

- FN må lede

Han understreket at det er klar enighet blant FNs 192 medlemsland om at FN må lede klimaforhandlingene, og at FN vil fortsette å lede og koordinere medlemslandene i dette arbeidet. Han utelukket imidlertid ikke også arbeid i mindre grupper, for å "fasilitere den konsensus-byggende prosessen".

De internasjonale klimaforhandlingene har lenge foregått på flere spor. Klima har de siste årene vært tema for fler møter både i Major Econoimies Forum, G8 og G20. Men selv på disse møtene har tankemønsteret vært at de tunge forhandlingene foregår innenfor FN-rammen.

- Etter København er det tankesettet endret, sa Brundtland.

Hun er på langt nær den første som har stilt spørsmål ved måten klimaforhandlingene foregår på etter at forhandlingene var nær ved å havarere fullstendig i København i desember.

- Ta tilbake makten

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim var allerede under forhandlingene sterkt oppgitt over det han kalte "møteplagere" som var mer opptatt av måten forhandlingene foregikk på, enn hva de kom frem til. Det danske vertskapet fikk kraftig kritikk fra flere u-land for sitt forsøk på å få fortgang på de fastlåste forhandlingene ved å sette ned mindre, hurtigarbeidende grupper.

Det hele kuliminerte da en liten gruppe land, bestående av hovedsakelig Venezuela, Bolivia og Saudi-Arabia, brukte hele natten på å protestere mot et avtaleutkast det store flertallet av landene var villige til å godta. Avgjørelser i FN må nemlig være enstemmige. Kompromisset ble at avtalen ble tatt "til etterretning", og at landene som var uenige fikk skrive det inn.

- Nå må vi begynne å tenke på hvordan vi skal ta tilbake makten i FN og ikke la enkeltland herje på denne måten. Det vi så i natt, var åtte timers hakking på en avtale som et dundrende flertall ønsket, sa Solheim da til Aftenposten.no.

Den avtroppende sjefen for FNs klimakonvensjon, Yvo de Boer, uttrykte også frustrasjon over vanskelighetene med å komme frem til en avtale med så mange land involvert, og sa han håpet prosessen kunne snevres inn da han tidligere i vinter annonserte at han trekker seg fra stillingen i juli.