Les mer:

Omfattende overgang til biodrivstoff er ett av tiltakene som framheves i etatsrapporten Klimakur 2020. Rapporten utredet tiltak og virkemidler for å redusere norske utslipp av klimagasser innen 2020, i tråd med Stortingets klimaforlik.

En mann fyller biodiesel, laget av fiskeavfall, i Honduras. FOTO: AFP

FOTO: HO

En omfattende overgang til bruk av biodrivstoff innen transportsektoren er et av de i alt 160 tiltakene som vurderes. Det møtes med skepsis fra flere hold, blant annet fra Kirkerådet og Mellomkirkelig råd. I en høringsuttalelse til Klimakur 2020 peker de på at storproduksjon av biodrivstoff i mange tilfeller har ført til redusert matsikkerhet for bønder i sør. Dessuten tar det søkelyset vekk fra behovet for å redusere energiforbruket i industrilandene, mener de.

– Klimarettferdighet er et sentralt aspekt for kirken, heter det i høringsuttalelsen.

Også SINTEF Energi er skeptisk til første generasjons biodrivstoff. Det er så mye usikkerhet knyttet til utslippseffektene av førstegenerasjons biodrivstoff at det ikke bør innføres som tiltak, skriver SINTEF i sin høringsuttalelse.

Natur og Ungdom ønsker virkemidler for raskere overgang til kjøretøy som går på alternativt drivstoff, som biodrivstoff og elbiler, men vil legge en føre var-holdning til grunn når det gjelder produksjon og bruk av biodrivstoff.

160 alternativer

Rapporten Klimakur 2020 er laget av Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Statens vegvesen, Statistisk sentralbyrå (SSB) og Oljedirektoratet. Rapporten kommer ikke med konkrete anbefalinger, men legger fram alternative menyer med mulige tiltak, 160 til sammen, hvilken effekt de vil bidra med og hvor mye det vil koste å gjennomføre dem.

Det blir opp til politikerne å velge hvilke virkemidler de vil satse på. Regjeringen skal legge fram en ny klimamelding i 2011.

Lønnsomme kutt

For å nå Stortingets mål om CO2-kutt i Norge på 12-14 millioner tonn CO2 innen 2020 vil det være nødvendig å gjennomføre tiltak med en pris opp til 1.100 til 1.500 per tonn, heter det i Klimakur 2020.

Men gjennomsnittsprisen vil bli langt lavere – rapporten viser at en tredel av kuttene er samfunnsøkonomisk lønnsomme, mens en annen tredel vil koste mindre enn forventet pris på CO2-kvoter i 2020.

Hvorfor er ikke de lønnsomme kuttene allerede gjennomført, spør Kommunenes Sentralforbund (KS) i sin høringsuttalelse, og etterlyser analyser av barrierene mot slike tiltak.

KS antyder selv en del av forklaringen: Kommunene har stort potensial for å få til billige CO2-kutt, blant annet gjennom transport- og arealplanlegging. De må derfor få midler og ressurser til å gjennomføre disse kuttene.

KS etterlyser tiltak knyttet til arealplanlegging i Klimakur 2020 og viser til at mer klimavennlig arealbruk har gitt raske resultater i en by som Trondheim.