Les mer:

FN ber rike land om å holde klimaavtale

Det er klimasekretariatet i FN (UNFCCC) som nå oppsummerer utslippsløftene som ble gitt før, under og etter klimatoppmøtet i København i desember.

Disse er med: Australia, Hviterussland, Canada, Kroatia, EU, Island, Japan, Kasakhstan, Liechtenstein, Monaco, New Zealand, Norge, Russland, Sveits og Ukraina.

Kan øke utslipp.

De landene som forpliktet seg til å redusere sine CO2-utslipp etter Kyoto-avtalen, tok utgangspunkt i utslippsnivået sitt i 1990. De skal kutte mellom 17 og 25 prosent av sine utslipp innen 2020. Men den ferske FN-rapporten viser også hvor mye landene har lovet å kutte når en tar utgangspunkt i utslippsnivået i 2007. Gjennomsnittlig kutt for alle landene er da på bare tre prosent. Leder i Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken, peker på at dette gir et paradoksalt utslag.

– Siden 2007 har utslippene i mange EU-land gått ned på grunn av finanskrisen. I fjor gikk for eksempel utslippene fra tungindustrien i EU ned med 11 prosent. Det at enkelte land har svært lave utslippsmål, kombinert med finanskrisen, gjør nå at noen land kan øke sine utslipp og fortsatt holde det de lovte etter København, forklarer Haltbrekken.

Underlig affære.

Forskningsdirektør ved Senter for klimaforskning Knut H. Alfsen ser paradokset ved at løfter fra klimatoppmøtet i København nå åpner for økte CO2-utslipp.

– København var en underlig affære. På den ene siden kom man frem til politisk enighet om å nå to-graders-målet (unngå mer enn to graders global temperaturøkning, red.anm.). Men når disse tallene viser at gjennomsnittlige kutt bare utgjør tre prosent, så viser det at klimaproblemet ikke tas på alvor, sier Alfsen. Han poengterer at FNs klimapanel har anbefalt kutt på mellom 25 og 40 prosent (sett ut fra 1990-nivå) som fornuftig.

– Etter København-møtet opplevde vi en veldig skepsis i samfunnet til klimasituasjonen. Skandalepregede oppslag om feil i rapportene fra FNs klimapanel har skapt mistro til om vi virkelig står overfor en klimautfordring. Det hjelper ikke om politikerne roper om høyere mål hvis det ikke er politisk stemning for det, sier han.

40 prosent.

Norge er ett av de landene som drar opp snittet for løftene om utslippskutt. Vi har sagt vi skal kutte CO2-utslippene våre med 30 til 40 prosent innen 2020. For å være best mulig sikret anbefaler FNs klimapanel kutt på 40 prosent. Haltbrekken i Naturvernforbundet mener Norge bør bestemme seg for nettopp 40 prosent utslippskutt.

– Vi sier at vi skal kutte med 30–40 prosent, men da legger vi også opp til betydelig kjøp av kvoter i fattige land. Vi bør kutte i nasjonale utslipp på 40 prosent.