Les mer:

Det var en iskald vinter i Europa og USA i år, men 2010 kan bli det varmeste året på kloden noensinne siden målingene startet på 1800-tallet. Det viser de siste prognosene fra den britiske værtjenesten Hadley Center og National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) i USA.

Langt fram

Mandag møtes representanter fra verdens land til en ny runde med klimaforhandlinger, et halvt år etter det mange mener var et fiaskomøte i København og et halvt år før det neste klimatoppmøtet i Cancun i Mexico.

– Det viktig nå blir hvordan rammeavtalen fra København kan implementeres i beslutningstekster som vi kan bli enige om i Mexico. Disse kan igjen være grunnlag for en bindende klimaavtale, sier den norske forhandlingslederen Audun Rosland til NTB.

Men ingen har tro på at det blir noen løsning i Mexico – heller ikke FNs avtroppende klimasjef Yvo de Boer eller Audun Rosland.

– Stor uklarhet

– Det er for stor uklarhet rundt hvordan man skal få til en overordnet avtale. Veldig mye dreier seg om å få til en avtale der industrilandene og de store økonomiene blant utviklingslandene gjennomfører tiltak som er sammenlignbare, sier Rosland.

Håpet man nå klynger seg til, er at det skal bli enighet om en avtale på klimatoppmøtet i Sør-Afrika i 2011. Svært mye vil stå og falle på USA og Kina. Uroen vokser for at Obama-administrasjonen skal mislykkes med å få Kongressen til å gå med på omfattende utslippskutt, og for at Kina aldri kommer til å gå med på noen bindende avtale.

– USA med nøkkelen

– En nøkkel her er jo USA og hva som skjer i Senatet. Foreløpig sliter man med å få støtte for den nye klimaloven. Det ble lagt fram et forslag i begynnelsen av mai som ikke ble godtatt. Det er mange som tror at det blir vanskelig å få til dette før mellomvalget til høsten, og det gjør det ikke lettere å få til en helhetlig avtale i Cancun, sier Rosland.

Samtidig blir folks interesse for klimaspørsmål og bekymring for global oppvarming mindre. I Storbritannia tror nå bare 26 prosent på menneskeskapt global oppvarming, mot 41 prosent for et halvt år siden. I Tyskland er 42 prosent urolige for oppvarmingen, ned fra 62 prosent fire år tilbake. Og i USA stiger antallet som mener farene ved global oppvarming overdrives.

– Ikke store nok

Noe av årsaken til den minskende bekymringen er trolig avsløringene av enkelte feil i rapportene fra FNs klimapanel. Men forskernes konklusjoner har ikke endret seg: Den globale oppvarmingen fortsetter.

– Om det blir umulig å få til en avtale, så får vi en verden som ikke kan takle klimaproblemet på en samordnet og rasjonell måte. Da blir hver og en for seg selv. Og da blir ikke kuttene store nok. Men det er kanskje i den retningen noen av de store landene går, sier Sveriges sjef i klimaforhandlingene, Anders Turesson, til nyhetsbyrået TT.