• I september 2007 ble utbredelsen av havisen i Nordpolbassenget målt til rekordlave 4,2 millioner kvadratkilometer. Sammenlignet med september 1980 tilsvarte dette en reduksjon i utbredelsen av sjøisen i et areal større enn India. FOTO: CRESTOCK

Klimamodellene sviktet - Polaråret kan gi svarene

Klimamodellene ble sprengt da havisen minsket mer i løpet av tre år enn det forskerne mente den skulle på tre tiår. Når 2000 forskere samles i Oslo i neste uke kan grunnlaget for nye og mer presise modeller bli lagt.

Det tror i alle fall lederen for den internasjonale polarårkonferansen, Olav Orheim. Etter å ha ledet den norske polarårkomiteen har han nå ansvaret for den største forskerkonferansen om polare forhold som noen gang er avholdt.

Det skjer på Oslo varemesse fra kommende tirsdag til lørdag.

– Her vil det bli tatt initiativer til å fortsette målinger som ble etablert under polaråret, og gjennomføre et internasjonalt samarbeid som fører til at vi bedre kan forutse klimautviklingen i polare områder, sier Olav Orheim til NTB.

Vi har fortsatt for liten kunnskap om hvordan både hav- og landisen oppfører seg. Derfor er det stor usikkerhet om hva som skjer i fremtiden. Mojib Latif, klimaforsker

Mistet et India

Det internasjonale polaråret fra 2007 til 2009 falt sammen med helt ekstraordinære isforhold i Polhavet. I september 2007 ble utbredelsen av havisen i Nordpolbassenget målt til rekordlave 4,2 millioner kvadratkilometer.

Sammenlignet med september 1980 tilsvarte dette en reduksjon i utbredelsen av sjøisen i et areal større enn India.

Etter det absolutte minimum i 2007, har årsminimum for polisens utbredelse økt. Men 2008 og 2009 representerte de nest laveste og tredje laveste målingene.

Dronning Sonja, daværende miljøvernminister Knut Arild Hareide og direktør for Norsk Polar institutt, Olav Orheim, fotografert på Dronning Maud land i 2005. FOTO: CORNELIUS POPPE/SCANPIX

FOTO: Poppe, Cornelius

Mer kunnskap

Med flere instrumenter ute enn noen gang for å måle hva som skjer, ble forskerne øyenvitner til at de mest oppdaterte anslagene for hva som skulle skje med havisen var helt utdatert.

Klimamodellene er ikke nøyaktige nok når det gjelder hva som skjer i polare områder.

– De store endringene i drivisen under polaråret gjorde at det gikk opp for oss at vi trenger mye mer kunnskap. De globale klimamodellene har ikke dette i seg. Man så at det som skjedde i Arktis påvirker klimaet på hele jorden, sier Orheim.

Stor usikkerhet

En av Tysklands fremste klimaforskere og eksperter på klimamodeller, Mojib Latif, sier til NTB at kryosfæren er den viktigste komponenten i globale klimamodeller. Kryosfæren er et samlebegrep for jordas samlede ismasser i breer, havis og de enorme ismassene på Grønland og i Antarktis.

Men usikkerheten rundt kryosfæren er stor.

– Vi har fortsatt for liten kunnskap om hvordan både hav- og landisen oppfører seg. Derfor er det stor usikkerhet om hva som skjer i fremtiden. Vi vet ikke om den voldsomme reduksjonen av havisen vi har sett innleder en ny langtidstrend, eller om det er kortsiktige avvik vi ser. Vi vet at Golfstrømmen påvirker Polhavet, så det kan være vanskelig å si om påvirkningen er menneskeskapt eller skyldes endringer i havstrømmene, sier Latif som har sittet i FNs klimapanel.

Forstår mer

Olav Orheim understreker på sin side at en av gevinstene fra Polaråret er at forskerne har fått en større forståelse for virkningen av et mindre isdekke i Arktis. Den viktigste endringen er at refleksjonsevnen til jordas overflate blir forandret.

Men hvor mye dette forsterker oppvarmingen, har man ikke forstått før nå.

– Vi går fra å ha et snødekket land eller isdekket hav til et mørkt land eller hav. Det mørke landet absorberer solinnstrålingen, mens snødekket reflekterer det meste. Når isdekket fjernes blir ikke bare varmen fra sola absorbert, men det blir varmere i luften også. Hele den nordlige halvkule påvirkes sterkt av det som har skjedd i Arktis. Klimamodellørene bommet fordi de undervurderte forsterkningsprosessene, sier Orheim.

Langt igjen

Mojib Latif mener det er langt igjen før han tør gi råd til de mange rederiene som tar kontakt for å få vite når de kan planlegge å seile over et isfritt Polhav om sommeren.

– Når de spør er mitt svar: Ikke invester for mye penger i dette. Vi har rett og slett ikke en god nok forståelse av prosessene som påvirker framtidens isutbredelse til å svare på spørsmålet, sier Latif.

Ung vitenskap

Han understreker at klimaforskning er en ung vitenskap. Satellittmålingene som beregner nøyaktig hvor stort isdekket er, har ikke pågått mer enn 30 år. Det er ifølge Latif for kort tid til å vite helt sikkert hvordan den langsiktige trenden utvikler seg.

– Du kan stole på klimamodellene når det gjelder utvikling over lang tid og som et uttrykk for globale endringer. Kanskje også når vi snakker om utviklingen på den nordlige eller sørlige halvkule. Men for å spå regionale klimaendringer er rett og slett ikke modellene gode nok i dag, sier Mojib Latif.

Les også

Siste fra seksjon

POLARÅRSKONFERANSEN

* Mer enn 50.000 forskere fra et 60-talls land deltok i Det internasjonale polaråret som strakte seg fra mars 2008 til mars 2009. * Det er tredje gangen den internasjonale forskerverden har samlet krefter for å ta et forskningsløft i polare områder. * Denne gangen vil det blant annet bli tatt initiativ til å fortsette langsiktige målinger i Arktis for å bedre de globale klimamodellene. * Tirsdag til fredag denne uken skal det holdes mer enn 2000 presentasjoner fra de mer enn 150 forskningsprosjektene som inngikk i polaråret. Kilde: NTB

Siste nytt