Det viser funnet av til nå 19 sjeldne relieffer av gull, trolig offergaver benyttet i forbindelse med religiøs virksomhet, gravd frem blant tuftene av et 15 meter langt langhus like nord for Vingrom kirke.

Relieffene, populært kalt gullgubber, er så sjeldne at en arkeolog i beste fall finner dem bare en gang i livet. I tillegg har man på funnstedet også funnet 21 ildslagningsredskaper, såkalt ildstål. Det er flere enn man hittil har funnet i hele Oppland fylke til sammen.

- Dette var ikke akkurat en husmannsplass. Vi har å gjøre med en helt spesiell bygning, et kultsted som har hatt stor betydning i samtiden, tilknyttet en maktelite, og med klare paralleller til tilsvarende bygg i utlandet, sier konservator Tom Haraldsen ved Toten Økomuseum.

- Funnene viser at Norge også for 1400 år siden var en del av verden. Åndelig forankring var like viktig for menneskene på 600-tallet som i dag.

Offergaver.

I løpet av tre år har arkeologene funnet i alt 19 gullrelieffer, to i 2003, 12 i fjor og 5 i år. Funnet karakteriseres som både svært sjeldent og kuriøst. Også det store antall ildstål er funnet i løpet av flere utgravningssesonger. Restene av langhuset ligger på en slette ut mot nordenden av Mjøsa, i utkanten av en gammel åker og bare 20 meter til siden for E6. Huset har trolig vært rundt 5,5 meter bredt. Taket har vært båret oppe av stolper. Veggene har enten vært flettverksvegger eller bestått av stående treverk, såkalte stavvegger.Årets arbeider startet 27. juni og på det meste har åtte arkeologer og feltarbeidere vært i sving under ledelse av professor Heid Gjøstein Resi fra Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo.

Beslag fra Irland?

Opprinnelig ble hustuftene funnet i 1993 forut for OL på Lillehammer. For 12 år siden fant man et enegget sverd fra 600-tallet eller tidligere, dessuten en ringnål av bronse som har vist seg vanskelig å datere. I fjor dukket det opp et endebeslag i form av et dragehode fra et drikkehorn. Det var av bronse og muligens av irsk opprinnelse. Datering av never fra funnstedet til rundt år 1000 viser at kultstedet trolig har vært i bruk gjennom flere århundrer. Man tror at bygningen kan ha brent på et tidspunkt, men vet ikke når.

- Langhuset føyer seg inn i rekken av lignende bygninger i Nord-Europa, blant annet ved Uppåkra og Slöenge ved Lund i Sverige, sier Haraldsen.

Årets utgravning avsluttes i dag.