Fra utsiden ser den gule bygningen ut som en vanlig moderne bygård. Bortsett fra et tårn av glass som reiser seg over Grønland i Oslo. - Det er viktig at en moské ser pen ut, det er drømmen vår. Du og jeg vil at våre hjem skal se pene ut. Guds hus skal se enda penere ut, sier Ghulam Sarwar.

Størst.

Sarwar er styremedlem i Central Jamaat-E Ahl-E Sunnat som stammer fra den aller første muslimske menigheten som ble stiftet i Norge i 1976. Siden 1988 har de priset Muhammed i en garasjeport i Urtegata 11 og et gammelt bilverksted. Nå er de Norges største muslimske menighet med 6000 medlemmer og er snart ferdige med å bygge Skandinavias største moské vegg i vegg. Den er ikke bare størst, den er uvanlig på andre måter også: I kjelleren blir det parkometerparkering og et rom for vasking av døde. I første etasje skal det bli eiendomsmegler, legesenter, frisør, advokat, rådgivning og kanskje bank. Dette skal sørge for inntekter siden moskeen er finansiert gjennom lån og bidrag fra medlemmene.- Islam sier ingenting om at det ikke kan være næringslokaler i samme bygg som en moské. Det er viktig for oss med disse inntektene, for vi har et lån på 51 millioner kroner, forklarer Sarwar.

Hverdagsmoské.

Det legges sten i trappene opp til hovedinngangen. Vi går til høyre og inn i vaskeriet der 64 kan vaske seg samtidig. Her skal man ta av seg skoene på utsiden før man vasker hender, føtter og ansikt. - Man må være ren for å gå inn i Guds hus. Det har helsemessige årsaker også, forklarer Mohammad Aslam. På hverdager går man over gangen og inn i hverdagsmoskeen som rommer 200. Rommet er tomt og hvitt. I den ene enden står en bønnenisje (mihrab) som viser retningen mot Mekka. Foran den leder imamen bønnen, og den har sitater fra Koranen langs kanten. - Det står blant annet at Allah er stor og at vi kommer til moskeen for å be om tilgivelse for alt det gale vi har gjort, forklarer Riaz Ahmed.- Skal vi gå oppover?

Den store salen.

Vi går forbi rommet som skal bli bibliotek og et venterom.- Her kan folk sitte og skravle litt før de går inn. De gamle kan ta en kopp te og lese avisen, sier Sarwar. I andre etasje er trappen bredere, åpningene større. - Det her er en svær inngang, vet du, sier Sarwar og humrer. Den store salen åpner seg. I enden henger en enorm lysekrone i glass. Her kan over 2500 vende seg mot Mekka og legge pannen på gulvet. Den skal brukes fredager, under konferanser og ved høytider som Ramadan. For menn er det anbefalt å be de fem daglige bønnene i moskeen, mens det er obligatorisk å be fredagsbønnen her, med unntak for reisende og syke. Sarwar peker mot veggen bak lysekronen.- Der er Mekka, sier han og fortsetter:- Vi var heldige med tomten, vet du, den vender rett mot Mekka. Gulvet skal dekkes av 1600 kvadratmeter håndvevde tepper med eget mønster for hver bønneplass. En seks meter høy mihrab til rundt 1,4 millioner kroner blir nå laget i Syria og kommer med båt i februar. Arkitekt Frithjof Wiese i Pride Architects har jobbet med moskeen i ti år. Han forklarer utfordringene med arkitekturen i en moské:- Det viktigste for de troende, er at mihraben står riktig i forhold til Mekka og at toalettene har bestemte vinkler. Man kan hverken vende strålen eller bakenden mot Mekka på toalettet. Kvinner og menn skal ha hver sin inngang, og kvinnene skal ikke ha visuell kontakt med mennene, men de kan se direkteoverføring på TV i en annen etasje.

Kvinnene.

Kvinnene skal gå inn en egen inngang på siden av bygget og opp til sitt eget område over den store salen. De kan be i moskeen, men det er ikke obligatorisk. - Her kan de lese Koranen, lære å lage mat og gjøre andre kulturaktiviteter. For dette skal ikke bare være en moské, sier Riaz Ahmed. Generalsekretær i menigheten, Imran Shahid, forteller at det skal bli et islamsk kulturhus og kunnskapssenter. - Vi har studierom, vi skal arrangere foredrag om religionen, og etniske nordmenn kan låne bøker om islam. Huset skal være åpent for alle. Sogar turister, forklarer han.

Barn.

I tredje etasje er det kjøkken og leiligheter til imamen, gjester fra utlandet og vaktmesteren. Her er også et rom for barn som skal lære Koranen utenat. Det er frivillig, og de er her et par timer fem ganger i uken. De bruker tre år eller mer på å lære hele.- Muhammed har lovet at Koranen er siste bok fra Allah, og den kan ikke folk glemme. De som lærer den utenat, føler seg nærmere Gud, forklarer Ahmed. Mange moskeer legger vekt på å undervise barn i islam. Da får de også vært sammen med andre muslimer, og dette er en viktig funksjon i samfunn hvor muslimene lever spredt og i minoritet som i Norge.De har også planer om en frivillig og gratis skole med leksehjelp, og de skal oversette islamske tekster til norsk. - For de som vokser opp her kan mer norsk enn arabisk, sier Sarwar.

Moderne.

Fra taket stikker minareten den blå himmelen som en nål. Solen skinner ned gjennom en glasskuppel og kommer til å treffe de krumbøyde ryggene. - Kuppelen og minareten er en slags logo for islam, sier Mohammad Aslam. De fleste moskeer har to minareter, men denne har bare én. - For å gjøre bygget mer diskret, er minareten gjennomsiktig. Det er den eneste i klart glass i verden, sier arkitekt Wiese. Utfordringen med kulturhuset har ligget i å få til moskéfasiliteter og samtidig integrere huset i norsk samfunn, arkitektur og området rundt.- Det skal fremstå som en moské, men på en diskret måte. Vinduene ser nesten ut som boligvinduer, men det kommer også islamske tekster på fasaden. Rustfritt stål, glass og glatte flater i fasaden gjør bygget moderne, samtidig som det har beholdt de viktige religiøse elementene, som kuppel og minaret.

Ordentlig moské.

Vi går inn i den gamle moskeen der det nå er ettermiddagsbønn foran en stor grønn presenning. Bønnen blander seg med lufteanleggets susing. Sarwar forteller om en flott moské i Islamabad med fantastisk aircondition. Han gleder seg til at også de kan be i stillhet. - Det finnes kirker overalt, og siden islam er den nest største religionen i Norge, bør det finnes noen moskeer også. Da vi kom til Norge på 70-tallet, ønsket vi også et sted å være, men det var vanskelig. Så vi har måttet leie lokaler for å samle oss. Nå er vi glade for at den første generasjonen som kom hit, kan gi våre barn en moské. Han forklarer at denne hallen egentlig ikke kan kalles en moské: Den har hverken minaret eller mihrab.- Vi kan be overalt i hele verden, men en moské er en moské. Den nye har vi bygget fra grunnen av, sier Sarwar. En moské bør helst være et eget hus bygget til det formålet, og muslimene anbefales av profeten Muhammed å bygge slike hus: Den som bygger en moske for å glede Allah, ham vil Allah gi et lignende sted i Paradis. Muslimer kan riktignok opprette midlertidige moskeer hvor som helst, siden hele jorden, med unntak av toaletter og andre urene steder, regnes som ren og egnet for bønn.

Endelig plass.

Under forrige Id møtte 4500 opp utenfor det gamle bilverkstedet. De måtte be i tre omganger fordi det ikke var nok plass. Folk måtte skyfles ut i januarkulden. Nå serverer Sarwar te og kjeks til en håndfull menn som har avsluttet bønnen og sitter stillferdig i et trangt oppholdsrom. Plakater av kjente moskeer i solnedgang på veggene. Han ser rundt seg. - Ved neste Id, når vi ser alle folkene be samtidig i den nye moskeen, alle har på seg fine klær og senere tar rundt hverandre og hilser, da kommer hjertene våre til å sprekke.