Siden 2006 har musikk- og filmbransjene hatt en helt spesiell konsesjon for å overvåke norske fildelere. Gjennom advokatfirmaet Simonsen har de fått bruke et spesielt dataverktøy til å fange opp IP-adressene til de ivrigste piratene. Med politiets hjelp har de så kunnet identifisere dem. Overvåkingen har gitt dem konkrete bevisgrunnlag for en rekke anmeldelser, og er blitt grunnlaget for flere dommer mot fildelere.
I dag har Datatilsynet nektet å fornye konsesjonen, og i kveld fikk tilsynet støtte av Forbrukerrådet.
–Datatilsynet tar konsekvensen av at norske politikere ikke har gitt de nødvendige signaler om hvordan slike opplysninger kan brukes, sier rådgiver Hans Marius Graasvold i Forbrukerrådet.
Uventet
Advokat Rune Ljostad i Simonsen representerer innholdsbransjene, og reagerte med overraskelse da han fikk vite om avslaget i dag. Han påpeker overfor Aftenposten at konsesjonen har vært gitt to ganger tidligere.
–Om dette blir siste ord, er rettighetshaverne i realiteten rettsløse. Krenkerens interesse settes foran den krenkede. Det er ingenting som har endret seg siden konsesjonen ble gitt. Da er det heller ingen grunn til ikke å gi konsesjon, sier han.
–Tilsynet etterlyser politiske retningslinjer i denne prinsipielt viktige saken, har du ikke forståelse for det?
–Nei. Vi mener loven er klar, og Datatilsynet er gitt mandat til å anvende loven. Debatt er positivt, men manglende debatt kan ikke medføre at Datatilsynet lar være å anvende regelverket.
Problematisk
Ljostad påpeker at avslaget setter rettighetshaverne i en veldig vanskelig situasjon.
–I praksis har vi da ingen mulighet til å forfølge fildelerne. Domstolene agerer åpenbart ikke på grunnlag av påstander alene. Om vi blir uten mulighet til å innhente dokumentasjon, er rettighetshaverne i realiteten rettsløse. Erfaringen med politiet viser også at det er vanskelig nok å få dem til å agere ved godt underbygde anmeldelser. Om vi utelukkende må basere oss på påstander, blir det enda verre.
–Har politiet noen gang tatt fildelere på eget initiativ, uten hjelp fra dere?
–Ikke meg bekjent, og jeg kjenner jo disse sakene ganske godt.
Klager
Ljostad har likevel ikke tenkt å gi seg. Innholdseierne har allerede bestemt seg for å klage Datatilsynets avslag inn for Personvernnemnda.
–Vi har godt håp om at klagen skal få oppsettende virkning, slik at vi kan fortsette overvåkingen inntil nemnda har avgjort spørsmålet. Siste ord er ikke sagt i denne saken, sier Ljostad til Aftenposten.
Datatilsynet har tidligere vedgått at konsesjonen har vært problematisk. Tilsynet har tradisjonelt holdt personvernfanen høyt, og i dette tilfellet har tilsynet selv gitt en konsesjon som griper dypt inn i personvernet. Overfor Dagbladet.no gjør informasjonsdirektør Ove Skåra det klart at temaet er politikermat.
–Vi ønsker å få dette inn i regulerte former styrt av politikerne. Det er grenser for hvor lenge vi kan tvile oss frem til at det skal være greit for private aktører å etterforske slike lovbrudd selv, sier Skåra til nettavisen.
Kinkig
Helt uten politiske signaler er tilsynet likevel ikke. Departementet anmodet i 2007 om at Simonsen skulle få forlenget konsesjon.
–Kultur- og kirkedepartementet står fortsatt bak anmodningen fra november 2007 om at advokatfirmaet Simonsen bør få forlenget konsesjon, sier statssekretær Wegard Harsvik til Teknisk Ukeblad. Han begrunner anmodningen med at åndsverkloven skal revideres. Åndsverkloven blir ikke revidert før tidligst i 2010.
Forbrukerrådet har lenge støttet Datatilsynets oppfordring om politisk engasjement på dette området, og sendte i kveld ut en hastemelding om saken.
–Datatilsynets konsesjon ble i sin tid gitt under forutsetning av at Kultur- og kirkedepartementet ville komme på banen.Dette er helt nødvendig, fordi loven er uklar med hensyn til hvordan forbrukernes rettssikkerhet og personvern skal ivaretas, sier rådgiver Hans Marius Graasvold.
Alle taper
Forbrukerrådet mener både rettighetshaverne og forbrukerne blir skadelidende slik situasjonen er nå.
–Det er et stort behov for å finne frem til løsninger som sikrer rettighetene til både de som skaper kulturen og de som bruker den. Temperaturen som nå preger debatten om fildeling gjør det helt nødvendig med et politisk engasjement, sier Graasvold.











