Med penger fra om lag 70 fagforeninger i ryggen er tenkesmien Manifest Senter for samfunnsanalyse i gang med tankearbeidet.
–Vi opplever at det er stor etterspørsel fra fagforeningene etter debatt og kunnskap om samfunnsspørsmål som angår medlemmene deres, sier den ene av tre fast ansatte i senteret, Magnus E. Marsdal, da vi møtes i tankesmiens nyinnflyttede lokaler på Tullinløkka. De andre ansatte er leder Ingrid Wergeland og «økonomianaytiker» Ali Esbati.
Manifest Analyse skal videreføre opplysningsarbeidet som Marsdal og Forlaget Manifest har satt i gang, med blant hans to pamfletter om pensjonsstriden som har gått i opplag på 11000 og 19000 det siste året. Tankesmiens første utgivelse er allerede klar. Ali Esbatis Tankekrigen tar for seg hvordan kapitaleiernes opinionsarbeid vinner terreng i Sverige, trass landets image som et «urokkelig sosialdemokratisk samfunn».
Starter tidlig
–Det er viktig å begynne tidlig slik at Civita ikke får et stort forsprang, sier forfatter Esbati.
Foruten ledelsen består Manifest Analyse av et styre, ledet av tidligere leder i Norsk Transportarbeiderforbund, Per Østvold, og et «vitenskapelig råd», hvor professorene Rune Slagstad (HiO), Marianne Nordli Hansen (UiO) og Nils Aarsæther (UiT) er blant dem som skal bidra med «ideer, kvalitetssikring og jevnlige bidrag i offentligheten».
–Mange kjenner seg ikke igjen i den offentlige samtalen. Vi ønsker å forklare fakta slik at alle forstår og være et bindeledd mellom samfunnsforskning og den større debatten, sier Wergeland.
–Vårt mål er å få filosofien inn i arbeidslivet og arbeidslivet inn i filosofien, sier Marsdal, og trekker frem tankesmienes fordeler.
–Fordelen med en tankesmie er uavhengighet, at vi kan jobbe langsiktig, og at vi kan være allsidige. Vi kan trekke de våpen som trengs, sier Marsdal, som vedgår at de fleste tankesmier hører til på høyresiden.
Sterk fagbevegelse
–Tyngden av tankesmier finnes til høyre, men vi vet at det i Norge er mulig å få til en bedre balanse fordi fagbevegelsen er såpass sterk, sier den tidligere Klassekampen-journalisten, som ikke har særlig til overs for den ideologiske motsatsen Civita.
–Norge er stedet hvor utrangerte ideer kommer for å dø. Civita trapper i disse dager opp sin markedsevangelisering mens resten av verden har fått øynene opp for ulempene med markedsliberalismen.
–Så det er en krampetrekning fra Civitias side?
Et fremtidslaboratorium
––Når Kåre Willoch står for nytenkningen på et seminar, føles det i alle fall ikke som et fremtidslaboratorium, sier Marsdal.
Ali Esbati er langt på vei enig, men vektlegger viktigheten av balanse i offentligheten.
–Vil ikke påstå at Civita har hatt stor suksess til nå, men erfaringene fra Sverige viser at de kan få stort gjennomslag hvis det ikke blir etablert en motsats, sier han.
–Er det ikke en fare for å bli assosiert med Arbeiderpartiet når dere har et så sterkt fokus på fagbevegelsen?
–Fagbevegelsen er den største folkebevegelsen som finnes i Norge. Mye av det som får folk til å ta del i debatten går gjennom denne bevegelsen. Kraften som er å finne på arbeidsplassene er viktig å se, sier Esbati.
–Vi jobber særlig inn mot de aktive i fagbevegelsen for å bidra til engasjement og debatt der, men vi er politisk og redaksjonelt fullt ut uavhengige. Uten uavhengighet har vi ikke troverdighet, det gjelder for oss like mye som for Aftenposten, sier Wergeland.
