Utskjelt? Javisst. Elsket? Sikkert. Uansett om det ristes på hoder eller klappes i hender; det dreier seg om et solid stykke arbeid. For når 1768 mennesker først lager og så sender inn sine 4595 verker til bedømmelse, og en jury deretter skal plukke ut og plukke ut en gang til og bringe kunsten helt frem til veggene og gulvene og til dels taket i Kunstnernes Hus, ja, så må Høstutstillingen kunne kalles en real, norsk dugnad.

Og nåløyet er like trangt som populariteten er stor. Bare drøyt 100 av de innsendte 4595 verkene vil kunne sees av de antatt 30000 besøkende. Sistnevnte tall vil gjøre utstillingen til Norges mest sette – nok en gang.

Og man tøyser ikke med sitt publikum. Så de siste ukene er kunstverkene ikke bare blitt båret på plass; de er tatt ned igjen, flyttet på, gitt ny plass, nye omgivelser. Det snekres og monteres og skrus og vurderes og diskuteres, alt for å gi kunsten plassen den fortjener og betrakterne opplevelsen de søker.

–Alt skjer underveis. Vi vet ikke hva det ender med. Men regien er viktig; det handler om kontinuitet, om romfølelse, sier Asle Olsen, han er prosjektkoordinator.

I april gikk søknadsfristen ut. Da måtte alle arbeider foreligge digitalt, altså på DVD/CD. Ut fra dette materialet jobbet juryen i to uker med å velge hvilke arbeider som skulle leveres inn fysisk. På sensommeren brukte så juryen en ny uke på utvelgelsesrunde nummer to, altså blant de fysiske. De siste par ukene har bygging og montering av selve utstillingen sysselsatt seks-syv personer. Og minst én kran og diverse stillaser. Hvem sa at kunst ikke handler om arbeidsplasser og vårt brutto nasjonalprodukt?

Førstkommende lørdag åpnes dørene, de står åpne til 11. oktober.