Fra januar 2010 kan vitenskapelige ansatte ved norske universiteter og høyskoler måtte stemple seg inn og ut fra arbeidsplassene sine. Stempelur er nemlig et av forslagene til hvordan akademisk personell skal registrere tiden de arbeider – for at de skal kunne få overtidsbetaling.
Tidligere regulerte den såkalte Særavtalen mellom Forskerforbundet og Kunnskapsdepartementet (KD) måten man utbetalte overtidstillegg til vitenskapelig ansatte ved universiteter og høyskoler. Den gjorde at de ansatte kunne få utbetalt overtid uten at den var registrert i timer og minutter.
Avtalen ble avsluttet i 2006, og siden da har man løst problemstillingen ulikt fra sted til sted. Nå har altså Riksrevisjonen satt inn støtet sammen med Kunnskapsdepartementet, og krever at overtid må registreres for å kunne utbetales.
Sterke reaksjoner
Ola Stave, generalsekretær i Universitets- og høgskolerådet, sier at saken har vakt sterke reaksjoner både i og utenfor de aktuelle miljøene.
– Det har vært en tradisjon ved universiteter og høyskoler at man ikke registrerer arbeidstid på vanlig vis. Forskning foregår litt her og der, og til ulike tidspunkter. Dette berører den akademiske friheten direkte: Professorer og akademisk personale skal ha frihet til å bedrive sin forskning, sier han, som mener det er behov for å avklare hvilke løsninger som vil tilfredsstille Riksrevisjonens krav.
– Dette er et veldig stort prinsipielt spørsmål som må behandles på riktig måte. Vi må finne gode praktiske løsninger som ivaretar forskningen og høyere utdanning. Man må avklare hvilke rammer vi kan operere innenfor, som også tilfredsstiller Riksrevisjonen, sier han.
– Er stempelur en slik løsning?
– Det gjør forskere til ordinært kontorpersonell, og det er de ikke, svarer Stave.
Universitets- og høgskolerådet skal behandle saken og legge frem sine meninger 14. oktober.
Lønn for arbeidet
Forskerforbundets leder, Bjarne Hodne, er opptatt av at saken først og fremst dreier seg om at akademisk ansatte skal få utbetalt lønn for den overtiden de arbeider.
– Det er et stort ubetalt overtidsarbeid i sektoren, som det er urimelig at de ansatte ikke får godtgjørelse for, sier han, uten å legge skjul på at nettopp de som skal få betalt for arbeidet, er de som protesterer mot tidsregistreringen.
– Det er blandede oppfatninger i organisasjonen om tidsregistrering. Derfor er det viktig å få kartlagt hvordan tidsregistrering skal foretas, om det i denne sammenheng er så ille som mange tror, eller om det kan finnes en løsning som er tilfredsstillende for Riksrevisjonen og de ansatte, Vi mener at denne diskusjonen egentlig ikke handler om akademisk frihet, men om retten til overtidsbetaling, sier Hodne.
Forskerforbundet behandler saken i et styremøte 8. oktober.
Kulturfremmed
Rektor ved Universitetet i Tromsø, Jarle Aarbakke, reagerer på forslagene på departementet.
– Vi har ingen planer om stempelur, for å si det sånn. Vi ser at det er problemstillinger knyttet til at de ansatte skal ha betalt for alt arbeidet de gjør, men synes noen av de foreslåtte løsningene nærmest er kulturfremmede. Jeg er ikke av dem som mener at all akademisk kultur er verneverdig, men dette handler om tillit og ansvar. Jeg er også opptatt av den frihet man har som forsker, sier Aarbakke.
Forstår reaksjonene
Arne Lunde, avdelingsdirektør i Universitets- og høgskoleavdelingen i Kunnskapsdepartementet, sier at han forstår at kravet vekker reaksjoner.
– Denne endringen vil gripe rett inn i den enkeltes hverdag, og den typen regler vil vekke reaksjoner. Men som ansvarlig departement, må vi sørge for at våre institusjoner følger norsk lov og regelverk, sier han, og forteller at departementet for øyeblikket ser på hvordan registreringen best kan gjennomføres.
– Synes du stemplingsur er en god løsning?
– Jeg tror at stemplingsur er å gå tilbake i tid. Vi ser for oss å løse dette med et elektronisk verktøy, sier han.
