–Universitetet i Oslo (UiO) er Norges største og best bevarte hemmelighet, sa statsviteren Bernt Hagtvet tidligere i høst, da han mottok Universitets store formidlingspris. Det synes rektor ved UiO, Ole Petter Ottersen, er godt sagt.
Han sitter i 9. etasje i administrasjonsbygget på Blindern og humrer så hele den nyvalgte rektorkroppen rister, i alle fall rykker den til et par ganger, før han lener seg frem og vedgår at det Hagtvet sier er bortimot sant. UiO har ikke vært flinke nok til å formidle hva de er og hva de gjør.
–Vi har mange forskere som er utmerkede formidlere, men vi kan bli bedre. Det er også viktig at vi at vi blir gode på å formidle innad ved UiO, det blir mer og mer tverrfaglig virksomhet og da trenger vi å være tydelig også internt. Klarer vi det, vil det være lettere å være tydelig utad. God formidling er smittsomt, sier Ottersen og får supplerende nikk fra kommunikasjonsdirektør Siv Nordrum.
Fossil-Ida
Forskeres formidling av enkeltsaker og profilering av UiO som institusjon henger sammen, ifølge Ottersen og Nordrum. Blir de ansatte ved UiO gode på formidling, slik fossil-Idas «far», Jørn Hurum, er et eksempel på, tror de også UiO vil bli mer synlig og profilert.
–Hva vil dere gjøre helt konkret for å få dette til?
–Vi vil at forskerne skal starte med formidling mye tidligere i karrièreløpet. Derfor gjør vi det blant annet til en del av doktorgradsprogrammer. Formidling er en av universitetets tre hovedoppgaver, ved siden av undervisning og forskning, og vi er nødt til å begynne å ta den alvorlig, sier Ottersen.
–Men formidling er jo ikke meritterende, teller lite eller ingenting når man skal ansettes som forsker – er ikke det litt pussig?
–Jo, fra politisk hold er det slik at vi ikke får ekstra penger hvis vi formidler mer. En av årsakene til dette er at formidling er vanskelig å måle. Men det forhindrer ikke at UiO kan la formidling telle når vi ansetter forskere. Formidlingsevne er noe vi kommer til å legge vekt på fremover, sier Ottersen som påpeker at de nå har lagt en 10-års strategi for hvordan UiO skal bli mer synlig.
–Så hvis jeg ser til UiO om åtte år, hva ser jeg da, som ikke er der i dag?
–Da ser du et universitet som er mer deltagende i samfunnet. Du vil finne oss representert i viktige politiske sammenhenger og der tunge næringslivsaktører samles. Når det er krise i Norge vil vi sitte rundt bordet og være med å finne løsninger, sier kommunikasjonsdirektøren, før Ottersen ikke uventet tar ordet:
Inn i politikken
–UiO vil få en styrket rolle fremover, det er helt nødvendig med de mer og mer komplekse utfordringene vi står overfor globalt. UiO må mer aktivt inn i politikken når beslutninger tas på bakgrunn av forskning gjort nettopp på UiO. Igjen er formidling sentralt, men vi må ha et utvidet formidlingsbegrep, hvor vi ikke bare blir flinkere til å fortelle, men også flinkere til å lytte. Bare slik kan UiO bli en arena for diskusjon av sentrale samfunnstema, sier Ottersen.
Forskerne må forberedes på
Nye takter for samfunnet
I 2011, når UiO feirer at de er 200 år, planlegges «forskerbussen», hvor tanken er at en buss lastet med forskere skal reise rundt og besøke skoler – og skape begeistring.
–Lars Sponheim sa under valgkampen at forskerne ikke rørte «folks hjerter»? Hva vil dere gjøre for å oppnå det?
–Språket må tilpasses. Det blir fort tørt og kronglat, sier Ottersen og slår plutselig over fra rund østlandsk til bred trøndersk.
–De yngre har dette mer naturlig inne, og noen er mer utadvendte som typer, men jeg tror ikke det finnes et eget formidlingsgen, sier Ottersen.
Hva var det nå igjen?
UiOs ledelse, riktignok med et annet rektorat, fikk passet påskrevet i fjor, da de i en omdømmeundersøkelse scoret dårlig på UiOs evne til å formidle hva selve universitetet står for.
–Hva var problemet?
–Kort sagt mente mange at det var uklart hva UiO driver med, sier Nordrum.
–Hva driver dere med da?
Ottersen ser på Nordrum, som ser på ham, før hun ser på meg og begynner å le. Det var her man gjerne skulle hatt ett konsist og umiddelbart svar.
–Starter ikke god kommunikasjon, klarhet og tydelighet her – hos dere?
–Jo, jo naturligvis gjør det det. Ottersen kremter. Han er en av Norges hyppigst siterte forskere i vitenskapelig sammenheng og ble valgt som rektor blant annet for sine visjoner for UiO og for sin evne til å formidle dem. Ottersen smiler og tar sats: Dette driver vi overordnet med:
Dette driver vi med
–Kan du være mer konkret?
–Vi har konkrete prosjekter rundt fornybar energi og vi forsker på en aldrende befolkning, for å nevne et par konkrete prosjekter, supplerer Nordrum.
–Vi vet også at folk med høyere utdanning har høyere omstillingsevne og slik bidrar vi til økt evne til omstilling i et samfunn som forandrer seg raskt og som rammes av for eksempel en finanskrise, legger hun til.
–Hva vil dere at folk skal tenke når de tenker på Universitetet i Oslo?
–Et samfunnsengasjert forskningsuniversitet av høy internasjonal klasse. Vi vil at studentene skal være stolte av å gå her, slik de er det på Yale eller Oxford, sier Siv Nordrum.
