Les også:
«Norsk er et lite språk som holder på å dø ut», er tittelen på en fersk bok hvor lingvistene Guro Fløgstad og Anders Vaa forteller oss hvordan diverse myter om språk har oppstått og hvorfor de klistrer seg fast i hjernene våre. Innimellom kommer de med adskillige spark til Norsk språkråd.
–Liker dere ikke Sylfest Lomheim?
–Det handler ikke om det, Lomheim er en trivelig fyr. Men vi synes han uttaler seg noe bastant til tider. Jeg tror det gjør folk usikre på sitt eget språk, gjør at de føler at de snakker feil, sier Vaa.
–Vi tror ikke på normering av språket, en masse lister over hva som er lov. Det at noe er «lov» indikerer jo at andre varianter ikke er «riktige», sier Fløgstad, som presiserer at hun snakker om talespråket, ikke skriftspråket. Der trenger vi normering, ifølge de to.
–Så Norsk språkråd har noen oppgaver igjen etter dette?
–Ja, men jeg synes de bør bruke ressurser på skriftspråket og fokusere mer på å ta vare på minoritetsspråk i Norge, som samisk, sier Vaa.
Utfor stupet.
–Språkrådet krisemaksimerer og gir uttrykk for at norsk er på vei utfor stupet, mens det motsatte er tilfellet. Norsk er et sunt språk i naturlig utvikling. Det ligger i et språks natur at det endres og nye former og ord kommer til, sier Fløgstad.
–Hvem har dere skrevet boken for?
–For vanlige folk som er opptatt av språk, og det er mange, sier Vaa.
–Men den er ganske nerdete innimellom, med inngående beskrivelser av diverse bøyningsformer, for eksempel på eskimoisk?
–Ja, det er endel av den type ting også, men mange vanlige folk er nerdete når det kommer til språk!
Vaa og Fløgstad ler og ser innforstått på hverandre. Lingvister blir lykkelig av de rareste ting.
–Ja, vi blir det! Jeg jobber for eksempel med små stillehavsspråk, og der har de en totalt annerledes grammatikk, objektet først, så verb og så subjekt, det er jo kjempegøy, forsikrer Vaa, og kikker bort på Fløgstad, som forsker på verbtider.
Mytene.
«Norsk er et lite språk som holder på å dø ut» handler primært om språkmyter.
Her er et utvalg:
* Eskimoer har utrolig mange ord for snø
* Norsk er et lite språk som holder på å dø ut
* Tilstanden i norsk språk blir verre og verre.
* Vi trenger språk for å kunne tenke
–La oss ta det en gang for alle: Har eskimoene utrolig mange ord for snø?
–Nei. Det er en myte som har oppstått, fordi forskere har misforstått oppbygningen av eskimospråket. I norsk og engelsk er det kurant å telle ord, men det kan man ikke gjøre på samme måte på eskimospråket. De legger forskjellige endelser på en grunnstamme, og den nye sammensetningen må oversettes med hele setninger på norsk, forklarer Fløgstad.
–Hvorfor i all verden bryr vi oss om hvor mange ord eskimoer har for snø?
–Språk er identitet. Og derfor har vi lett for å tro at språket sier noe om folket. Så når vi hører at eskimoer har mange ord for snø, så går det rett inn i vår forestilling om et folkeslag som bor i igloer, fisker på isen, spiser spekk og i det hele tatt er svært eksotiske, smiler Fløgstad.
–Holder norsk på å dø ut?
–Nei!
–Blir tilstanden i norsk språk verre og verre?
–Nei. Vi låner ord fra naboer som fornorskes etter hvert, og det er ikke noe galt i det. I tillegg er det endel lyder som holder på å gli over i hverandre som skj og kj, men det betyr ikke at språket er i ferd med å kollapse. Tvert imot, endring er et tegn til liv i dette tilfellet, sier Fløgstad.
Tom baby?
–Trenger vi språk for å kunne tenke?
–Nei. Ingen vil for eksempel si at en baby er «tom», uten ønsker eller behov eller mulighet for å uttrykke dem, før de får språk, sier Fløgstad.
–Jeg hører stadig at engelsk har så mange flere ord enn oss, stemmer det?
–Tja. Hovedårsaken til den myten er at de har vært flinke å notere lenge, så de har tykkere ordbøker enn vi har. Men det betyr ikke at den jevne engelskmann har større ordforråd enn nordmenn, sier Fløgstad.
–I boken skriver dere om kjønnsnøytrale ord for hun og han. For eksempel høn, hyn og haun. Kan vi risikere at dette får gjennomslag?
–Ikke det vi vet, dette er forslag vi har hørt fra forskjellig hold i vår karrière, for eksempel fra feminister, men de har så vidt vi vet ikke vært oppe til seriøs vurdering noe sted, sier Vaa.
–Er det ord eller muligheter du savner i norsk?
–Ja, jeg kunne tenke meg flertallspronomen som indikerer om den jeg snakker til er inkludert eller ikke, slik de har i mange stillehavsspråk. Hvis jeg nå for eksempel sier at «vi skal på fest i helgen», så vet ikke du om du er inkludert eller ikke, sier Vaa henvendt til meg, som føler meg temmelig sikker på at jeg ikke er inkludert.
–Hvordan skulle dette foregå rent språklig?
Her begynner lingvistene å le igjen, det er helt umulig å vite hvor de har frydknappen.
–Nå har du muligheten til å dikte, oppmuntrer Fløgstad.
Vaa nøler.
–Ok... hm, la meg tenke, ok... for eksempel hvis jeg sa «Vim skal på fest i kveld».
–Vim? Og da er jeg ikke invitert?
–Haha, nei da er du ikke invitert.
