Har du tips om denne saken? Send en e-post eller ring Aftenposten.no på 02286. Du kan også sende SMS/MMS til 2286. Tips oss!
Les også:
I 2005 begynte Terje Lohndal (24) fra Lyngdal på bachelorgraden i lingvistikk ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo (UiO).
Snaue tre år senere hadde han passert professorene på instituttet faglig, ifølge professor Jan Terje Faarlund (66) ved instituttet. Men på UiO møtte han lukkede dører og liten vilje til oppfølging, samtidig som amerikanske toppuniversiteter sto i kø for å sikre seg hans talent.
– Det var ingen interesse for hva jeg holdt på med på UiO. Følte ikke at det var greit at en så ung fyr kunne mer enn de andre der. Halvparten av instituttet virket lite interessert i om jeg var der eller ikke, sier Lohndal, som i dag er på fornavn med en av «fedrene av moderne lingvistikk», Noam Chomsky.
Vi kan ikke på død og liv holde på alle talenter.
UiO-rektor Ole Petter Ottersen
Best
Interesserte var imidlertid University of Maryland i USA, hvor lingvisten i dag er doktorgradsstipendiat.
Lohndal ligger nå to år foran normal progresjon og ble av 120 søkere vurdert som toppkandidaten av universitetet, som regnes som det fremste fagmiljøet for lingvistikk i verden. Men bildet han tegner av miljøet ved UiO er lite flatterende.
– Som UiO-student var jeg absolutt alene. Enkelte av stipendiatene og professorene var veldig oppmuntrende, men de kunne ikke gjøre noe. Det var en merkbar uniform tankegang på instituttet. Det ble ikke sett på som bra politikk å komme med andre teorier på forelesninger enn de som var gjengs på instituttet. Så jeg tidde bare stille og lot læreren gjøre det han ville, sier Lohndal.
Han har til sammen fått godkjent 22 artikler i vitenskapelige tidsskrifter. Den første da han var 21 år gammel.
Ta testen: Hvor gammelt snakker du?
– Tenk elite!
Professor Jan Terje Faarlund prøvde å legge til rette for Lohndal ved UiO. Professoren lot studenten delta på doktorgradskurs, og var villig til å bidra med egne midler slik at Lohndal kunne reise på forskningskonferanser. Lohndal fikk nemlig avslag på de aller fleste av sine søknader om pengestøtte.
Faarlund etterlyser mer elitetenkning ved norske universiteter.
– Vi har ikke kultur for å ta vare på de aller beste ved norske universiteter. Synet på eksepsjonelle talenter er vidt forskjellig i akademia sammenlignet med innen idretten – hvor man har Toppidrettsgymnaset for eksempel. Men problemet med å ivareta talenter, går lenger ned i systemet, til skoleverket, sier han, som kaller Lohndal for «lingvistikkens Magnus Carlsen».
Flere konflikter
Lohndals historie føyer seg inn i rekken av konflikter knyttet til arbeidsmiljø ved UiO den siste tiden.
Helene Uri
– Det gjelder å holde seg inne med de rette folkene i akademia. Arbeidsmiljøet der er preget av krass konkurranse, hvor kameraderi og favorisering spiller en stor rolle. Jeg tror ikke dette er noe unikt for UiO, men mer et generelt problem i akademia. De aller fleste er ansatt i tiår etter tiår, så enhver konflikt får tid til å vokse og bli stor. Dessuten finnes det ikke noe apparat som fanger det opp, sier hun.
I likhet med Lohndal var Helene Uri tilknyttet lingvistikk og ga i 2006 ut boken De beste blant oss – inspirert av konfliktene på datidens Institutt for lingvistiske fag.
– Jeg synes det er trist at UiO ikke har klart å holde på ham. Det er ondskapsfullt, men det sies at universitetet ikke er noe sted for genier. Det blir ofte sagt at de som gjør det best, er de middelmådige, sier hun.
– Kan ikke holde på alle
UiO-rektor Ole Petter Ottersen
– Vi kan ikke på død og liv holde på alle talenter. Det er jo global konkurranse om de beste og noen universiteter kan tilby bedre og mer attraktive arbeidsforhold, sier rektor ved Universitetet i Oslo (UiO) Ole Petter Ottersen.
Godt arbeidsmiljø
Han kjenner ikke tilfellet med Terje Lohndal.
– Jeg vil advare mot å generalisere ut ifra enkelttilfeller. Det er jo ofte det negative som kommer frem, men svært mange ved UiO mener det er et veldig godt arbeidsmiljø ved universitetet, sier Ottersen.
– Er det et utbredt problem at talenter forlater norske universiteter til fordel for utlandet?
– Nei, det mener jeg absolutt ikke. Noen drar ut, men jeg må igjen advare mot å generalisere. I vår globaliserte verden er det å beholde talentene en helt sentral ting. Og i tillegg til å beholde egne talenter, er det viktig å rekruttere dyktige folk fra utlandet, slik at vi får kompensert for dem som reiser ut, sier rektoren, som konstaterer at mobilitet på tvers av landegrenser er noe man ønsker innen akademia.
Også lederen for Forskerforbundets lokallag ved Universitetet i Bergen, Bjarne Meidell, mener talentflukt er et lite problem.
– Her er det et svært lite problem, men vi hadde et lignende tilfelle for litt siden med en svært flink student på informatikk. Universitetet var redd han skulle dra til USA, og tilbød ham derfor ekstra lønn. Da ble han i Bergen, forteller han.
- Trist
Generalsekretær i Forskerforbundet sentralt, Sigrid Lem, reagerer på historien til Lohndal.
– Jeg kjenner ikke historien, men hvis det stemmer, så er det trist. Generelt så ønsker vi å holde på de beste, sier hun.
Ifølge rektor Ottersen er det tatt grep for å bedre arbeidsmiljøet ved UiO.
– Vi erkjenner at ting kan være bedre og det skal være bedre. Vi har blant annet satt opp HMS som et obligatorisk punkt på møter i universitetsledelsen. Målet er å forebygge og gripe inn tidligere når konflikter først oppstår.
– Vi kan ikke instruere, men anmode ledelsen ved de ulike instituttene til å fokusere på arbeidsmiljø. Men jeg regner med at de vil ta dette til følge helt bevisst, sier Ottersen.
Det lyktes ikke Aftenposten å komme i kontakt med ledelsen ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier i går.
