Les også:

Fra og med i år får alle elever på videregående skole bærbar datamaskin av skolen. Mange, også Kunnskapsdepartementet, har antydet en fremtid der læremidlene bare er på nett. Men jentene i første klasse på media- og kommunikasjonslinjen på Elvebakken har fremdeles skolebøker i alle fag, og håper de får beholde dem.

–Vi kombinerer bøker og nettstedene til bøkene. Vi trenger begge deler, forteller Lotte Allgot.

Mens elevene på Elvebakken er fornøyd med sine digitale lærebøker, er forlagsbransjen i harnisk. Norske forlag klager nå det fylkeskommunale «forlaget» Nasjonal digital læringsarena (NDLA) inn for EØS klageorgan ESA. NDLA ble opprettet av kunnskapsminister Øystein Djupedal i 2007 for på sikt å produsere gratis digitale læremidler til alle norske skoler. Forleggerne mener det er umulig å konkurrere med gratis læreverk.

Enkelt.

På maskinen foran seg har Lotte Allgot siden som er felles for hele klassen og skolen. Her finner hun beskjeder, lekser og kan sende inn oppgaver og diskutere. I mediefag bruker de mye Internett og fotoprogrammet som alle elevene har fått av skolen. I tillegg kommer nettsidene som følger bøkene de har fått i alle fag.

–Begge deler er ok. Det kan bli litt slitsom bare å lese på nettet. Samtidig er det enklere – hvis du har maskinen, har du med deg alle bøkene, sier Elin Brekke.

–Har dere noe inntrykk av om læremidlene på nett er like gode som bøkene?

–Nettet kan oppleves bedre, fordi det ofte er mer oppdatert på nyere hendelser, sier Elin.

–Samtidig kan det være lettere og mer oversiktlig å bla i en bok, sier Lotte.

–Når vi er på nett, må vi være mer kildekritisk, sier Siv.

Jentene tror fremtiden består av både bøker og bærbar data.

–Vi har venner som har alle bøkene på nettet. De sier det er slitsomt. Vi trenger ikke å sitte mer på nettet enn vi gjør i dag, sier Lotte.

Vanskelig konkurranse.

Norske forlag presenterte i går sine digitale læreverk på en pressekonferanse i Oslo. Forlagene har fått det vanskelig etter at det halvstatlige Norsk digital læremiddelarena ble opprettet i 2007. Nå kjemper de for sine skolebøker og nettsteder.

Forlagene har 77 forskjellige digitale ressurser til barnetrinnet, til ungdomstrinnet 47. På videregående finnes det mer enn 200 digitale læremiddelkomponenter. Særlig de store forlagene, Cappelen Damm, Gyldendal, Aschehoug og Samlaget har satset digitalt. Men konkurransen med NDLA er vanskelig, forteller forlagsdirektør Arne Magnus i Aschehoug Utdanning.

–Det er mange problemer med de digitale læremidlene. Forlagene trenger en felles IT-plattform. Det må være en offentlig oppgave. Vi må ikke få private aktører som kontrollerer. Der håper vi at det nye statlige IKT-senteret kan spille en viktig rolle, sier Magnus.

Aschehoug omsetter for bortimot 20 millioner årlig i digitale læremidler til skolene. Felles tall for forlagene finnes ikke.

Klager inn for ESA.

–Vi er det forlaget som har satset mest på å kommersialisere de digitale læremidlene. De andre forlagene tar betalt gjennom prisen på boken. Alle fylkeskommunene vil ha et felles anbud på bøker og digitale læremidler. Det sier seg selv at NDLA skal være ganske dårlig før skolene sier nei, siden produktet er gratis, sier Magnus.

Men skal vi tro elevene på Elvebakken skole, blir de digitale læremidlene bare en del av tilbudet. Elevene ønsker fremdeles bøker å bla i.