Herrerumper med glatte skinnlapper på, konturer av sterke leggmuskler under mønsterstrikkede ullstrømper, mannebryst under blendahvite skjorter og tettsittende vester. Blanke knapper og raslende bringesølv, kanskje en kniv hengende i slire fra hoften...Å, hvor det er herlig å være kvinne, når gutta trekker i bunad. Når dresskledde, grå mus blir til staute helter, med sus av muskelarbeid på gard, hallingkast i høyet og galopp på spreke hester gjennom dalførene. Byråkrater og pengeflyttere, IT-konsulenter og tannleger glir plutselig inn i drømmebildet av det å være mann. Norsk mann. Ekte mann.Hva er vel 25 000 norske kroner, når gevinsten er så stor? En investering som garantert gir avkastning.Det har mange menn skjønt. Det meldes om mannsbunad-boom fra systuer og husflidsutsalg. De siste tre årene har salget av mannsbunader skutt i været. Hos Husfliden i Oslo selger de nå for første gang i historien flere mannsbunader enn kvinnebunader, forteller daglig leder Turid Liss Agersborg. Og Heimen husflid melder om samme tendens; norske menn vil ha bunad. Og det er særlig de unge og urbane - de mellom 20 og 40 - som av en eller annen grunn, etter mange års foraktelig ironisering over utspjåket folklore, nå plutselig har fått sansen får bunader.Hvorfor? Ifølge trendforskerne er dette nok et resultat av individualisttrenden. Man vil skille seg ut. Være unik. Ha sin egen stil. En annen årsak er generell velstand. Du skal tross alt ha 25000 til rådighet. Kanskje skyldes det Ari? Eller Morten Harket? Eller Arne Hjeltnes, Jostein Flo, Kjell Magne Bondevik og andre staute kjentfolk som har stått frem som bunadkledde forbilder? Eller kanskje er det for rastløse sjeler i en rotløs, terrorhysterisk globalisert verden snakk om å søke trygghet i tradisjoner og røtter.

Drømmen blir virkelighet

Bak et forheng i systua hos Heimen trekker en ung mann av seg dress, skjorte og sokker. Lar skredder - eller "saumar" som det heter der i huset - May-Britt Kleive hjelpe seg på med tunge ullbukser, grønn vest og en jakke full av knappenåler. Mannen heter Michael Steinfeld, og han smiler til May-Britt. Og til speilbildet. Han er i ferd med å skaffe seg sin første bunad. En fornøyelse med prislapp på ca. 25 000 kroner totalt.- Stilig, ikke sant? Den 39-årige IT-lederen trekker litt i bukseselene.- Dette har jeg gått og tenkt på sikkert i 15 år. Men det er først nå jeg har kunnet ta meg råd til det. Bunaden er fra Nordfjord. En spesiell modell de sjelden får bestilling på hos Heimen. - Hele slekta kommer derfra, og jeg liker at den er litt spesiell. Når du først bruker så mye penger på et antrekk, er det jo gøy å skille seg litt ut.Hadde noen bedt ham gå i bunad da han var 18, ville nok pipa hatt en annen låt. Men - som med mange av hans mannlige venner og bekjente - noe har skjedd med Steinfelds forhold til ull, sølv og sko med spenner.- Det handler om familietilhørighet. Om å ha et plagg som forteller noe om deg - og som er litt mer spennende enn en dress.- Fornøyd? May-Britt ser på sin kunde.- Ja. Men det går an å legge den ut? Med tanke på alderstillegg og sånn? May-Britt nikker bekreftende. Vet hva alderen gjerne gjør med mannfolk.Første anledning for Michael Steinfeld til å vise seg i den nye bunaden, er 17. mai, og siden følger hele tre brylluper utover sommeren.- Det blir ikke varmt å danse med tykke strømper og ullbukser?- Jo. Du sier noe. Det kan bli ganske hett.

Politisk signal

I Oslo sentrum og vestover kryr det av redere og meglere og pappagutter i bunad - 17. mai. Med halvliteren i hånden, og kniv i sliren. Men faktisk er det ikke de pengesterke som topper bunadsstatistikken. Ifølge en undersøkelse utført av Norsk Gallup har 40,2 prosent av dem som tjener mindre enn 100 000 i året, bunad, mens det blant dem med inntekt over 300 000, bare er 23,2 prosent som har bunad. Og bunaden forteller ikke bare om geografi og slektstilhørighet. Dersom du har bunad, er sannsynligheten høy for at du ikke stemmer Fr.p., mens det er stor sjanse for at du har tilhørighet til Venstre, SV eller RV. For Venstre-folk topper den bunadpolitiske statistikken - hele 49,5 prosent av partiets velgere har bunad. 44,9 prosent av SVs velgere bruker bunad, mens Fr.p. ligger på bunnen i bunadbruk - bare 17,5 prosent av deres velgere opplyser å ha en bunad i skapet. Og til tross for at Kjell Magne Bondevik er en bunadmann og et forbilde for bruk av folkedrakter, som stilte i flunkende ny romsdalsbunad da han holdt tusenårets første tale til folket, er det bare 31 prosent av Kristelig Folkepartis velgere som har bunad. Heller ikke Høyre-folk er utpregede bunadentusiaster.

Blås i "bunadpolitiet"

Peter Løchstøer er mann, han er ung, han er designer og han har til og med jobbet som assistent på Norsk Folkemuseums systue for nasjonaldrakter. Men bunad - det har han ikke.- Hvorfor ikke?- Nei... Jeg har vel egentlig ikke så veldig lyst på det, skal jeg være ærlig. Er liksom ikke helt typen. Men det er flott at flere menn skaffer seg bunad. Det er blitt veldig trendy og kult, og det synes jeg er bra. Det er jo en veldig spesiell og unik norsk tradisjon, som jeg synes det er fint at vi bevarer.- Sett med en ung designers øyne - er mannsbunader stilige?- Du kan liksom ikke sammenligne bunader med det som skjer ellers i motebildet. De tilhører en egen kategori. Men snittene er spennende og håndverket skikkelig. Ellers er jo bunadene veldig forskjellige - fra de helt enkle til de veldig prangende. Selv liker jeg best de enkle. Hallingdalsbunaden, for eksempel. Den kan jo nesten gå for en vanlig dress. Skulle jeg hatt bunad, måtte det blitt noe sånt.- Selv om du ikke har slekt derfra?- Ja. Jeg mener folk må velge den bunaden de liker, så lenge det føles riktig for dem. Slik jeg ser det handler det mer om en felles norsk kulturarv enn om spesifikk slektstilhørighet. Ikke om å tilfredsstille krav fra "bunadpolitiet". Å være opptatt av om søljen sitter to centimeter for langt nede ifølge "reglene" blir latterlig. Det viktigste er at det ser bra ut, og at man liker det selv.

Tviler med lapp på rumpa

Jon Almaas er i tvil. Om han skal debutere som bunadbruker i år. Om han tør.- Jeg har tilgang på en sånn setesdalsbunad - med lapp i rumpa og greier. Men den er litt rar. Litt vid rundt livet og kort i skrittet. Den er egentlig sydd til en litt kraftig slektning av meg. Men jeg vet ikke om jeg tør å ha den på.- Det krever mannsmot å trekke i bunad?- Ja. Jeg vet jo ikke hva slags oppførsel som kreves. Kan man røyke på gatehjørnet? Synge høyt? Forventes det at jeg tar hallingkast eller sparker hatter av staur? Vil folk stille nye krav til meg? Jeg må finne ut av det før jeg bestemmer meg.

Trangsynt nasjonalisme

For urbanist og multisynser Erling Fossen, derimot, er det ingen tvil. - Bunad? Nei da ville jeg heller blitt heroinmisbruker! For meg er bunaden et symbol på en ekkel, trangsynt og nasjonalistisk kulturoppfatning. Men for all del - hvis andre menn vil ha på seg bunad - så gjerne for meg. Man blir jo veldig strunk og flott. Den fungerer nesten som et slags korsett, og det er jo praktisk når man begynner å få litt for mye her og der...- Hva er grunnen til at så mange menn har kastet seg på bunadbølgen?- Kanskje har det noe med uro og globalisering å gjøre. At man søker trygghet. Men jeg forstår det ærlig talt ikke. For meg gir det ingen trygghet å identifisere meg med bønder fra Hedemarken langt bak i slekta. Det er en heroisering av fortiden jeg ikke fikser.- Er det bedre at damer går i bunad?- Ja, det er jo guddommelig vakkert! Kvinner kan godt pynte seg. Men når menn ser ut som utspjåkete påfugler, synes jeg det blir litt feil.- Så ingen bunad for deg 17. mai?- Nei. Og jeg feirer dessuten ikke 17. mai. Da reiser jeg vekk.