Den nær ti meter høye tujahekken sto som et ugjennomtrengelig skjold mot lys og sol, rundt den lille haven i huset vi leier i London. I Norge ville muren av store busker antagelig for lengst vært kappet til roten en mørk natt, av en irritert nabo utstyrt med motorsag.Ikke slik her. Til min forbauselse ble huseieren synlig urolig da jeg foreslo å kappe trærne ned til gjerdehøyde. Han viste meg alle oppslagene som henger på lyktestolpene rundt omkring. "Her pågår arbeid på trær som er godkjent av kommunen. Det er gitt tillatelse til at trærne i bakhagen i kan reduseres med 30 prosent".Etter skriftlig søknad fikk vi til slutt lov til å kappe trærne tre meter i høyden. Hele operasjonen ble kontrollert av inspektører fra kommunen.Om londonerne er nøye med sine trær, er de enda mer opptatt av sine bygninger. Britene bruker store summer på sin kulturarv. Har huset ditt havnet på bevaringsmyndighetenes øverste graderingsliste, den såkalte Grade I, da kan du knapt flytte en murstein.Men nå vil presidenten i Royal Institute of British Architects, George Ferguson, gå nye veier for å gjøre London vakrere.- La oss få en liste som heter Grade X. Det er tid for et skikkelig vrakparty, annonserer han.- Hvor ofte beskytter vi ikke nydelige bygninger og plasser, men unnlater å gjøre noe med deres triste omgivelser og stygge nabolag? Hvor ofte har ikke et dårlig stykke arkitektur ødelagt et vakkert utsiktspunkt?Ferguson vil ha en liste over bygninger som bør rives av hensyn til omgivelsene. Han foreslår at regjeringen innfører tilskudd til riving, på lik linje med dagens tilskuddsordning for bevaring.- Bygninger skal havne på denne listen når ødeleggelsen av dem gjør at et område kan fornyes. Dette ville bety en stor forandring for vår hovedstad.Ferguson heller kaldt vann i blodet på dem som umiddelbart vil gå løs på den irriterende garasjen i nabolaget, eller det stygge kjøpesenteret i nærheten. Han vil heller ikke la popularitetskåringer avgjøre hvor de mest upopulære bygningene skal rives.- La oss tenke på dette som muligheten til å bli kvitt en bygning som skjærer oss i øynene. Hvordan kan god arkitektur forbedre vår reise til jobben, eller en skolevei? Gleder vi oss over ankomsten inn til London, eller skjendes vi over den?Ferguson lar selv den første kulen suse mot et offer og utpeker British Telecoms kontorer langs Themsens nordside som en klar Grade X-kandidat.- Jeg vil utfordre londonerne til å se seg rundt. La oss tenke på de bygningene og plassene vi verdsetter, og observere hvordan deres omgivelser bidrar positivt eller negativt til vår opplevelse.I London sentrum var ikke alle like begeistret for forslaget til Ferguson.- Det smaker av fordommer. Alle elsker bygninger som for eksempel St. Paul-katedralen. Det er antagelig rett og slett fordi de er blitt så gamle at vi beundrer denne formen for arkitektur. Mye av det som er bygget på 1950-tallet er utskjelt i dag, men vil kanskje bli beundret på tilsvarende måte om hundre år, sier Jo Shanahan til Aftenposten. - Men jeg liker egentlig ikke byer i det hele tatt. De kan aldri konkurrere med ekte natur.- Hele forslaget er forferdelig. Alle bygninger har en funksjon og en plass. Man må akseptere at ikke alle kan få den store, samstemmige beundringen. Hennes mor Carol er enig.- Riv Centerpoint på Oxford Street, sier Alan Johnston entusiastisk.- Shell-bygningen må ned så fort som mulig, den også. Den ødelegger Londons skyline, og er jo bare en haug bokser. Jeg synes det er en glimrende idé med en Grade X-liste! Og det er jo ikke vakkert her vi står, heller, peker han mot de grå betongkolossene som utgjør Hayward Gallery, Royal Festival Hall og National Theatre.- Synes du London er en vakker by?- Ja, det synes jeg, hvis vi ser den under ett. Svært mange byer har bare ett bysentrum. London har mange, mange vakre steder, som er spredt utover hele byen.