Det er fra barn og fulle folk man skal høre sannheten. Så hvorfor lytter ikke familiefaren (Kjell Bergquist) til detektivsønnen, som kan oppklare hele tyveriet? Fordi da hadde det jo ikke blitt noen film. Faren i huset er ansvarlig for sikkerheten på et leketøysmuseum, som skal sette opp en utstilling med kostbare leker fra tsartiden. Samtidig blir hans datter sjekket opp av "hyggelige" Slim. Det Lillebror og kompisen vet, er at Slim utnytter henne for å få tak i farens koder til alarmanlegget på museet. Blir det innbrudd der, får faren sparken og huset må selges. Lillebror og vennen er detektiver. De kommuniserer med webkamera, bruker kikkerter, hjemmelagde bomber og spionutstyr. De er passe rampete og smarte uten hollywoodske hightech-effekter. "Lillebror og tyvjakten" er en sjarmerende barnefilm med både humor og spenning. Den spiller på velbrukte oppskrifter. Derfor er det plass til en klønete svenskefar, en irriterende storesøster, en gløgg lillebror som vet alt og en god bestemor med deilige muffins. Samt skurkaktige skurker og god moral. Skuespillerne spiller fint og realistisk. Oppbygningen av historien er velkjent, men effektiv. Selv om man har sett det før, føler man seg ikke snytt. Liker man deilige muffins, slutter ikke barn å spise dem fordi de har spist dem før.