Da Knut Faldbakken ga seg kriminallitteraturen i vold (2002), hadde han et fremragende skjønnlitterært forfatterskap på merittlisten, hvorav noen av bøkene er blitt moderne klassikere. Han har skrevet 18 romaner, en novellesamling, tre skuespill og et bind essayistikk. Flere av arbeidene hans er filmet.Denne leser synes ikke krimdebuten var vellykket, men med «Turneren» (2004) og «Grensen»2005) etablerte Faldbakken seg i det øverste sjikt innen genren i dag. Begge har overbetjent Jonfinn Valman, den instinktive etterforskeren, ved Hamar politikammer i den sentrale rollen.Denne nye romanen, om enn noe klaustrofobisk utigjennom, holder minst samme standard, særlig fordi forfatteren har påspandert seg noen uhyggesvekkende og overraskendesluttpoenger.

Familietragedie?

Da ekteparet Lydia og Georg Hammerseng blir funnet død i sitt hjem, blir Jonfinn innkalt for å foreta en første identifikasjon.I ungdomsårene gikk han inn og ut av villaen; han var gymnaskamerat med sønnen i huset, Klaus. Georg har tilsynelatende skutt seg selv, mens Lydia etter alt å dømme har styrtet ned trappen fra annen etasje i rullestol.Fungerende stasjonssjef gjør det umiddelbart klart at hun ikke vil ha Jonfinn til å etterforske det hun kaller en «familietragedie, hun «var redd for et sterkt personlig engasjement ». Dessuten var ekteparet meget velaktet i byen, og det er ønskelig med størst mulig ro om saken, at den dysses ned.Det er i stedet nyutnevnt førstebetjent Trulsen, «en kontrollfrik som vil høste all æren selv», som foreståretterforskningen. Men Jonfinns samboer, Anita, inngår i Trulsens team. Han er for øvrig satt til å undersøke et likfunn i skogen utenfor byen, et avsjelet legeme som trolig har ligget der minst et halvår.

Delaktighet.

Men Jonfinn har ikke så lett for å holde fingrene av fatet i Hammerseng-saken. Etter at han stadig fritter ut Anita; verre er at han tar faktiske etterforskningsskritt som Trulsen definitivt ikke ville ha bifalt.Både Klaus og søsteren Hanne har ikke gitt livstegn fra seg på nærmere 25 år, ingen vet hvor de holder til, men Jonfinn er seg sviende bevisst følgende: «Det var knapt en time på dagen hvor han ikke var bevisst sin egen delaktighet i Hammerseng-familiens tragedie.» Denne affektholdning til saken, som endatil ikke er hans, skaper misstemning i samlivet med Anita. Jonfinns triumf er derfor olympisk da han mener å kunne knytte liket i skogen til Hammersengtragedien.Men den tanken er ikke lett å vinne gehør for på kammeret, enn si formulere i nærvær av Trulsen og fungerende stasjonssjef.

Psykologiske snacks.

Det er noe ved forfatterens rike, sensuelle språk som betar. Det er meget velegnet til å tegne følelsesmessige spenninger mellom levende, pustende mennesker, og det gir et forunderlig inntrykk av oppriktighet, ærlighet. Dessuten bugner boken av psykologiske snacks, verdig en Knut Faldbakken på store sjeledyp.