Dette er Nils Gullak Horveis femte roman og åttende bok, iberegnet tre novellesamlinger, siden debuten i 1990. Det forekommer meg at han ikke helt ut ennå er blitt gjenstand for den anerkjennelse og hyllest han vitterlig fortjener. Det er særlig hans vidtfavnende idétilfang og det rikt flommende språket som betar, og i "Sølvpilene" utfolder han seg overdådig. Det er blitt en merkelig roman, med burleske, endatil groteske, innslag. Horvei er ovenikjøpet dristig, idet han behandler vanskelige temaer som sykdom og død - ikke med ømfintlighet eller sentimentalitet - men med et slags sobert raseri. Det makter bare de fremste.

Nylig enkemann.

Sigmund er snart 50 år og nylig enkemann. Han har to sønner, Carl som arbeider i utlandet og Morten som er russ, men han står dem ikke nær. Dét var kona Hildes gebet. Sigmund er suksessrik stoldesigner og økonomisk uavhengig. Hans store drøm i livet er å delta i veteranbilrace på formel 1-banen Nürburgring i Tyskland, og han hadde tenkt å delta med sin Alfa Romeo junior sprint GTA, 69-modell, men det var før Carl kræsjet den. Han er på utkikk etter en annen vogn. En dag kommer han over en Excalibur 1969-modell i en grøft. Bilen eies av Roland, og hos ham får Sigmund fråtse i marsvinfondue og høre en forelesning om komponisten Geirr Tveitts uheldige omgang med ild. Dette er sprø og morsom lesning, men det er én ting Sigmund unnlater å fortelle sine nærmeste: Han har svulst på hjernen og bare få år igjen å leve.

Fange i Buchenwald.

En stund før reisen til Tyskland må han dra nordover til Tromsø for å passe sin gamle far Ulf en kort tid, han er nesten 90 år. Uforutsette omstendigheter tvinger imidlertid sønnen til å forsøke å overtale faren til å bli med på reisen. Som student var faren i sin tid fange i Buchenwald, men denne opplevelsen har han vegret seg for å fortelle noe om. Den komponisten han setter høyest og spiller om natten er Richard Wagner, særlig operaverket Nibelungenringen. Når det gjelder racerbilbanen og operaen, dreier det seg ikke bare om lydlikhet. I verkets siste del, Götterdämmerung, går verden under i ild, og mang en racerbilkjører har gjennom tidene funnet sitt endelikt i en ildmørje på Nürburgring. Jo, Sigmund er nervøs foran racet, mens faren, som blir med til Tyskland i Excalibur'en, utviser sindighet, også da det blir klart at han skal være passasjer på Nürburgring.

Fedre og sønner.

Et av bokens sentrale temaer er det avstandspregede forholdet mellom fedre og sønner, mellom Ulf og Sigmund og broren Harald, og mellom Sigmund og Carl og Morten. Under reisen til Tyskland pådrar Ulf seg urinveisinfeksjon, og Sigmund kommer på noe moren har sagt: "Han liker å lide." Etter at Hilde er død, anklager Morten ham for at han hadde sviktet henne: ". . . du var så jævlig sur da hun ble syk, du sa det ødela for deg." Sigmund innrømmer at han opptrådte egoistisk, men unnskyldningen han påspanderer seg om at han ikke visste hvor alvorlig syk hun var, klinger ynkelig. For seg selv skal han imidlertid vedgå noe langt verre.Nils Gullak Horvei har med "Sølvpilene" skrevet en utmerket roman.