Larssons to første romaner om Mikael Blomkvist og Lisbeth Salander er blitt braksuksesser både i Sverige, Norge og flere andre land.Den tredje er nå utgitt som lydbok i Sverige, og papirutgaven kommer på svensk 28. mai. Senere følger oversettelse til norsk. Nå har Norstedts, Larssons svenske forlag, lagt ut sin epost-korrespondanse med ham på Internett. Det er uvanlig: Korrespondansen med forfatterne har gjerne fått støve ned i forlagenes arkiver i flere tiår, inntil forskere eller den som skal skrive biografi om forfatteren dukker ned i materien.

Innblikk i en tankeverden.

Brevvekslingen mellom Larsson og forlegger Eva Gedin åpner døren til deler av Larssons tankeverden: Han reflekterer om utviklingen av karakterene i boken, om kriminalromanen som genre, om bøkenes omslag og om lanseringen, interessant bakgrunn for dem som har lest eller skal lese bøkene. Brevvekslingen begynner 28. april 2004, da Larsson akkurat har fått tilsendt kontrakten for bøkene, som da var på det nærmeste ferdigskrevne. Den siste e-posten er datert 28. oktober kl. 23.39 om kvelden, bare 12 dager før Larsson brått og uventet døde."Det har vært en tommelfingerregel for meg ikke å romantisere forbrytelser og forbrytere, eller å fremstille dem som sjablonger" , skriver Larsson.

Autentisk politiarbeid.

Han forteller at han i den første boken har bygget opp en seriemorder som en komposisjon av tre saker fra virkeligheten. "Alt som beskrives i boken kan altså gjenfinnes i autentiske politietterforskninger" , skriver han."Jeg avskyr kriminalromaner hvor hovedpersonen kan oppføre seg på en hvilken som helst måte uten at det får sosiale konsekvenser, eller gjøre ting som normale mennesker ikke kan. Hvis Mikael Blomkvist skyter noen med pistol, selv om det er i selvforsvar, så havner han i tingretten" , skriver Larsson. Hans streben etter virkeligheten kommer også til syne i arbeidet med hovedpersonenes karakterer.

Ingen alkoholiker.

"Jeg har forsøkt å skape hovedpersoner som skiller seg dramatisk fra vanlige figurer i kriminalromaner. Derfor har Mikael Blomkvist hverken magesår, alkoholproblemer eller angst. Han lytter heller ikke på opera eller har underlige hobbyer som bygging av modellfly eller lignende" , skriver Larsson. Synspunktene kan tolkes som "spark" til kjente figurer i svensk kriminallitteratur: Leserne ble etter hvert meget godt kjent med mageondet som forfatterne Maj Sjöwall og Per Wahlöös politimann Martin Beck sliter med, mens Henning Mankells Kurt Wallander mer enn én gang lukter litt for grundig på korken. Glad i opera er han også.

Ikke sexistisk.

Larsson gir forlaget klar beskjed om at sexistiske motiver er bannlyst fra omslagene på hans bøker. "Og hva som er sexistisk er et tolkningsspørsmål" , skriver han.Larsson var kjent for å arbeide ekstremt mye, og hans travle dager kan avleses i e-postene. I en av dem ramser han opp alt han skal gjøre i nær fremtid, før han avslutter med "og sikkert noen annen elendighet også" .

- En ekstrem litterær suksess

Eriksson arbeider i skjønnlitterær avdeling i den store Akademibokhandeln midt i Stockholm sentrum. Her ligger Larssons to første bøker i store stabler, ved siden av lydbokutgaven av den tredje.

Stor etterspørsel.

Denne bokhandelen har alene solgt flere tusen Larsson-bøker. - Kundene spør etter dem hele tiden, dette er en ekstrem litterær suksess. De to første bøkene selger vi hver dag, lydbokutgaven av den tredje også. Og mange spør når den tredje kommer i papirutgave, sier Eriksson.- Interessen bygges selvfølgelig opp med markedsføring og omtale, men det er også helt åpenbart at folk snakker om disse bøkene seg imellom, og at det i seg selv genererer ny interesse, mener han.

Nytt markedsgrep.

Larssons to første bøker er til nå solgt i tilsammen over 800 000 eksemplarer i Sverige. Den tredje trykkes i et førsteopplag på 150 000 eksemplarer. Lydbokversjonen av den, der skuespilleren Reine Brynolfsson leser, sendes i første omgang ut i 50 000. Å publisere lydboken før papirutgaven er et nytt markedsmessig grep som forlaget Norstedts ønsker å prøve ut.