
Sigrun Slapgard følger i Sigrid Undsets fotspor. I fire år har hun holdt på med Undset-biografien som kommer til høsten. - Hun var opptatt av Akerselven og Oslo. Beskrev unge menneskers liv i storbyen, sier Slapgard. TOR G. STENERSEN
Ingen tro på utroskap
- Jeg har været min mann utro. Slik begynner Sigrid Undsets debutroman "Fru Marta Oulie". Men boken er ikke noe forsvar for sidespranget. Tvert imot.
Åpningssetningen i "Fru Marta Oulie" er kanskje den mest berømte blant norske romaner. Den er skrevet av en 25 år gammel Kristianiakvinne som er yrkesaktiv og har forsørget seg selv i mange år. Sigrid Undset var moderne og selvbevisst, hun var opptatt av det moderne kvinnelivet og kvinners rettigheter, sier Sigrun Slapgard. I september kommer hun med en ny, stor Undsetbiografi - "Dikterdronningen". Årets tema på Norsk Litteraturfestival i Lillehammer er utroskap, med utgangspunkt i åpningssetningen i Sigrid Undsets debutroman.- Innholdet i "Fru Marta Oulie" står i slående kontrast til det du forventer deg. Det er en moderne kvinnes knusende nederlag hun beskriver; en sterk motsetning til frisinnetheten som ble lansert med Oda Krohg noen år før. Det er ofte sagt at romanen skapte skandale. Sannheten er at hun fikk veldig anerkjennelse for å ha behandlet temaet med dypt alvor og grundig seriøsitet, sier Slapgard.Historien om at Undset først leverte et manus til en historisk roman er velkjent. Som kjent skulle hun i 1928 vinne Nobelprisen i litteratur for middelalderromanene om Kristin Lavransdatter og Olav Audunssøn. Undset debut ble derfor en moderne ekteskapsroman. Den lille dagboksromanen på 128 sider handler om Martas utroskap med sin syke manns beste venn. Mens mannen Otto ligger før døden ransaker Marta seg selv og oppdager en dypere kjærlighet enn det spennende sidespranget. - Dette er ofte et tema hos Undset. Et kjærlighetsbegrep hun utvikler, "erotikkens kråkesølv", har hun ingen tro på. Et nøkkelbegrep hos Undset er "amor passion"; det som kombinerer den store kjærligheten med ekte lidenskap. Det som hun utvikler senere som katolikk og som hun mener har sin fullbyrdelse i morskapet.
Angrep dobbeltmoralen.
Den unge Undset elsket sitt moderne liv og elsket storbyen Kristiania. Men hun var ikke så moderne at hun slukte rått moderniseringen av kvinnerollen. I mange av novellene i bok nummer to "Den lykkelige alder" forteller hun om kvinneskjebner, ofre for den frie kjærlighet. Den gangen var det for eksempel en katastrofe å få barn utenfor ekteskap og prevensjon fantes ikke.- Hun ville leve moderne, men var ikke uten bevissthet for hva det kunne innebære på det personlige plan. Hun så på den unge forsvarsløse Kristianiakvinnen først og fremst som et offer for den frie kjærligheten. Hun solidariserte seg med de ulykkelige skjebnene. Hun slo ned på dobbeltmoralen. Der satt besteborgerkvinnene og talte kvinnesak, samtidig var det ingen nåde for dem som havnet "i uløkka". I ti år fra hun var 17 til hun var 27, arbeidet Sigrid Undset på kontor. Hun måtte forsørge seg selv etter at faren var død. Det hjalp ikke at hun hadde et stort talent. Moren forlangte at hun skulle utdanne seg til noe som skaffet familien inntekt, derfor tok hun handelsskolen. Om kveldene skrev hun. Hun jobbet for AEG og følte seg som en del av det moderne fremskritt som skulle få elektrisitet ut til alle deler av landet. Hun elsket Kristiania, men så også motsetningene.- Halvdannelsens hovedstad var uttrykket hun brukte når hun skulle karakterisere Drammensveien og Karl Johan der folk gikk og spradet og tok seg ut. Hun utfordret kollegene med spørsmål som: "Har De ikke krysset Akerselven?" eller "Har De ikke vært i Piperviken?" (datidens horestrøk, red. adm.). Fra debuten i 1907 var ikke Undset lenger en ukjent kontordame. Plutselig var hun fetert og omsvermet. Herman Wildenvey har beskrevet 25-åringen på en fest i forfatterforeningen. "Hun satt og røkte små sigarer, en storladen, rank og statlig skikkelse, fem og tyve år kanskje. Det falt meg ikke inn annet enn hun var en moderne velorientert ung dame, selvstendigheten selv.".- Ingen kunne tenke seg annet enn at hun var en modern kvinne. Selv har hun sagt flere ganger at jakten på menneskets kjerne er den samme uansett om det dreier seg om middelalderen eller nåtid, sier Slapgard.Snakket ikke om nederlaget.
Hvordan var så Undsets eget kjærlighetsliv? Hun giftet seg i 1912, 30 år gammel, med sin store kjærlighet, maleren Anders C. Svarstad, som hun traff da hun kom til Italia- Jeg tror ikke hun var et ubeskrevet blad da hun reiste ut i verden. Det tyder ikke hennes litteratur på. Det er ganske interessant at hun slår seg sammen med en gift mann. Samtidig kan hun ikke godta noen mellomløsning. Hun overtar hans barn og forlanger at det skal bli et ordnet familieliv. Det er opplagt hennes livs store nederlag at ekteskapet ikke gikk. Hun har vært forsiktig med å snakke om dette til noen av sine nærmeste. Det tror jeg er et bevis på hvor tungt det har vært. Tre barn fikk Undset med Svarstad, men ekteskapet var i praksis tidlig over, trolig allerede da hun flyttet til Bjerkebæk på Lillehammer i 1919. Hun forble alene.- Det er gåtefullt og noe av det som er vanskeligst å forstå. Du ville forventet at hun holdt på ekteskapet i det minste av hensynet til barna. Det er ikke sikkert at Undset selv kunne forklare dette.- Hvem var den kvinnen som kom med sin barn til Lillehammer i 1919 for å skrive sine storverk om Kristin og Olav?- Hun var meislet ut som en kanskje enda mer viljestyrt forfatter. En som har sett enda dypere inn i menneskenes hjerter. Skrøpelighetene har hun også stiftet nærmere bekjentskap med, kanskje hos seg selv også. Når du leser Kristin ser du hvor mye dypere hun nådde i sitt største romanunivers enn i noe av det hun har skrevet før. Her er det åpenbart at noe har skjedd underveis, sier Sigrun Slapgard. ∨ annonse
På forsiden nå
Den fredsprisnominerte aktivisten Liu Xiaobos kone:
Liu Xia forteller i eksklusivt intervju med Aftenposten.no at hun knapt får besøke sin mann i fengsel. Les saken
Bedyrer at «Street View» sladder alle bilskilt. Det er åpenbart ikke alltid tilfellet. Les saken
Bhatti vil demonstrere mot karikaturtegningene
Oppdatert: 29.05.07 kl. 00:46 Publisert: 29.05.07 kl. 00:01
Fakta:NORSK LITTERATURFESTIVAL
(Sigrid Undset-dagene)Åpner på Lillehammer i kveld. Årets festival har utroskap som tema, med utgangspunkt i Undsets debutroman som kom ut for 100 år siden i år. Er på få år blitt Norges største litteraturfestival.Atle Antonsen er kveldens konferansier og Arne Treholt holder åpningstalen.I morgen lanseres Den norske litterære kanon.En rekke norske forfattere lar seg intervjue, blant annet på arrangementet "Lunsj i parken" som er blitt svært populært.For første gang arrangeres Litteraturkiosken , der serieforfattere som Frid Ingulstad presenteres. Av viktige utenlandske forfattere som kommer kan nevnes: Sara Stridsberg (vinner av Nordisk Råds pris i år), Herta Müller, Norman Finkelstein, Mai Sjöwall, Peter Zilahy, med flere. For første gang arrangerer festivalen eget barne- og ungdomsprogram.Det arrangeres flere skrivekurs.
SIGRID UNDSET (1882-1949)
Født i Kalundborg i Danmark 20. mai 1882. Datter av arkeologen Ingvald Undset.Debuterte i 1907 med romanen "Fru Marta Oulie".Novellesamlingen "Den lykkelige alder" i 1908 om hjemløse sjeler i Oslo.I 1909 første middelalderroman "Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis". I 1910 diktsamlingen "Ungdom".Gjennombrudd i 1911 med samtidsromanen "Jenny". Senere flere samtidsbøker.I 1920 til 1922 kom trebindsverket "Kristin Lavrandsdatter".I 1925 utkom "Olav Audunssøn i Hestviken" og 1927 fortsettelsen "Olav Audunssøn og hans børn".For disse fem utgivelsene fikk Undset Nobels litteraturpris i 1928. Senere blant annet romanene "Ida Elisabeth" (1932) og "Den trofaste hustru" (1936).I "Elleve aar" (1934) gir Undset en levende skildring av sin barndom.Undset skrev en rekke artikler, foredrag og reiseskildringer.Hun var i en årrekke medlem av Forfatterforeningens litterære råd og foreningens formann fra 1935 til 40.Under krigen måtte hun flykte til Amerika på grunn av sin motstand mot nazismen.
SIGRUN SLAPGARD
Journalist og forfatter . Hun arbeider i NRKs utenriksredaksjon, og var korrespondent for NRK i Qatar under invasjonen av Irak i 2003.Slapgard ble nominert til Brageprisen og fikk Melsom-prisen for sin bok "Krigens penn" om krigsreporteren Lise Lindbæk. Slapgard har også gitt ut boken Draumar i krysseld - sakprosa (1989).Bilder:

Den unge Sigrid Undset var selvbevisst og stolt.
∨ annonse
Mest lest
Søk i skattelister

Siste fra nyheter
∨ annonse
Siste fra sport
Siste fra kultur