Martin og Marie har nettopp giftet seg, etter ni år og to barn. Men Martins yngre bror, den kjente kunstneren Andreas Rem, kom ikke i bryllupet. Martin var også kunstmaler i unge år, men utviklingen hans stagnerte. Nå arbeider han som avisfotograf. Andreas, som har slått seg opp på provokasjoner og installasjoner, legger siste hånd på en utstilling i Paris, og overtaler Martins redaktør og Martin selv om at broren skal fotografere ham under åpningen. Marie er ikke synderlig begeistret. Hun karakteriserer det som guttetur. Men siden de skal dra på bryllupsreise til Mallorca om fjorten dager, samtykker hun til slutt i at Martin tilbringer denne tiden sammen med broren, ikke minst for å gjøre ham oppmerksom på at ingen av dem er 20 år og uten ansvar lenger.

Finmasket psykologi.

Det som slår en ved Janus Kramhøfts debutroman (han har tidligere utgitt verker om forfatterne Klaus Rifbjerg og Frank Jæger), er de gode personportrettene, gjennomvevet av finmasket psykologi. Og det gjelder ikke bare Martin, Andreas og det flyktige bekjentskapet leseren gjør med Marie. Modellen Maja, Andreas' nåværende kjæreste, overbeviser ikke bare med sin billedskjønnhet. Dessuten har Martin et møte og en samtale med en snart 75-årig dansk maler og skulptør som bor i Paris. Han tegnes med lys levende streker. Dernest er denne lille boken på 190 sider skrevet med lett, men dreven penn.Et annet sterkt trekk ved boken er hvordan utgangsposisjonene til brødrene smått om senn forvanskes. Om man tyr til Søren Kierkegaard, og betrakter Andreas' utagerende livsførsel som estetisk, befinner den nygifte Martin seg i en etisk dimensjon. Hvilken posisjon står lagligst til for fall?

Uoverensstemmelser.

Det overrasker imidlertid ikke at det kommer til uoverensstemmelser mellom brødrene i den grad at det nesten utarter til håndgripeligheter. Andreas skaper som han lever, og vender seg bort fra forestillingen om at kunst skal være oppbyggelig, enn si at kunstneren uttrykker og realiserer seg i sine verker. Det provoserende er hans misjon, noe som har gjort ham internasjonalt kjent. Det han ikke er i stand til å erkjenne, er at hvis provokasjonene ikke har noen mening ut over seg selv, er de hule og uten varig kraft. Han bryr seg lite eller intet om hoderysten og kritiske bemerkninger fra omverdenen, men kan knapt tåle at storebroren huser slike ideer. Han mistenker Martin for å mene at han er overfladisk, og at han ingen respekt har for det lillebror driver med:""Du er så forpult frelst," sa han med forakt i stemmen."

Som det må gå.

Når Andreas må reise til Berlin på kort varsel, overtaler han Martin til å ta seg av Maja så lenge. Dessverre går det som det må gå mellom den 34-årige nygifte mannen og den 25-årige vakre modellen, som paradoksalt nok heller til hans syn på hva god og riktig livsførsel er. Det de opplever sammen, to ganger, er vakkert beskrevet. Men hvordan skal Martin nå kunne se Marie inn i øynene?Om Janus Kramhøft kan skrive om desperasjon? Gjett om han kan!