Punken fikk enorm innflytelse på moderne populærkultur. Derfor er det helt på sin plass at dette undergrunnsfenomenet blir behandlet i bokform, med norske øyne.
Forfatteren selv er blant dem som har fulgt punken med både hjerte og hjerne helt fra den spede begynnelse. Han er derfor godt rustet for det ambisiøse prosjektet å beskrive den norske punkens historie fra 1977 frem til 1980.Allerede i forordet slår han fast at "dette er en bok om hvordan rocken ble gjenetablert i Norge", og viser at han med den største subjektive selvfølgelighet mener at denne tidsepoken egentlig representerer et populærkulturelt år null. Både innen musikk, design, mote og trender, snakker man jo stadig om "før og etter punken" påpeker han.
Imponerende research
Mesteparten av fokuset ligger naturlig nok på Oslo og Trondheim hvor punkkulturen først slo skikkelig rot. Men også byer som Kristiansand, Tromsø, Bodø, Lillehammer, Arendal, Haugesund og Drammen får sine historier grundig fortalt. Imponerende bildemateriale, særdeles detaljrik tekst og omfattende kilderegister gjør at boken like godt kan være et velfungerende oppslagsverk, som en ren underholdningsopplevelse.Men på tross av høy informasjonstetthet har forfatteren klart å holde fortellerstemmen vital, ved å spe på med en rekke personlige vitnesbyrd fra folk som også var del av det samme miljøet. Som for eksempel Tom Tubern: "Jeg og brødrene mine var på Steen & Strøm, og der stod'n! "God Save the Queen". Jeg var klar over Sex Pistols, jeg hadde aldri hørt dem, men jeg elska dem bare ved å se på bilder, for de banna på tv på min 16 årsdag. I desember 1976".
Oppklarer mytene
Det eksisterer mange historier og myter rundt punkens første år i Norge. "Tre grep og Sannheten" er langt på vei med på å oppklare flere av disse. Hva som egentlig skjedde under Sex Pistols Norgesbesøk, og hvem som har gitt ut den første norske punksingelen er to temaer forfatteren har viet solid plass med rette. Også historiene om de lokale punkernes kamp mot ml'erne og den omfattende fanzinevirksomheten som etterhvert herjet dette landet, har historisk betydning langt utover et populærmusikalsk perspektiv.Fortsatt i opprør
Forfatteren utviser analytisk evne og stor innsikt både når det gjelder punkens bakgrunn, begynnelse, og dens senere samfunnsmessige betydning. Men prosjektets subjektive natur gjør at det skurrer litt når han sammenligner sin ungdomstid med dagens ungdom. Konklusjoner som "punkrocken var siste gangen musikk framsto som en kontroverisell, farlig og en så provosernede kunstform at borgerskapet måtte ta i bruk sensur og usannheter for å beskytte sine borgere", virker litt forhastede. I hvert fall med tanke på at hip hopmusikken som er kjent for et utagerende forhold til dop, vold, våpen, kvinneundertrykking og dyrking av materielle verdier, helt sikkert har skremt vannet av like mange foreldre i dag som punken gjorde. For ikke å snakke om at den utbredte bruken av advarseler mot grovt språkbruk på platecovre og sladding av musikkvideoer, i høyeste grad er å regne som sensur.Ungdomsopprøret har nok nødvendigvis ikke blitt mindre enn før, den har bare tatt nye former. Og det er jo helt nødvendig, for den første generasjonen med punkere har jo nå blitt en del av den etablerte voksengenerasjoen.
