Forelsket i et ikon

Det slo meg da jeg kom dit første gang: New York har en ikonisk kraft som ingen andre metropoler. Det var en helt ny by for meg, og samtidig så veldig kjent . Torgrim Eggen kaller det treffende en "forhåndsinnspilt erfaring" i sin nye bok "Manhattan".Et sted kaller han New York den mest fantastiske by i verden, men den "lever på gammel storhet". Hva mener han? At New York har vært det tyvende århundrets viktigste storby. Det stemmer.

Intens og levende.

Posisjonen er forlengst tatt av glatte, strømlinjeformede megabyer i Midtøsten og Asia. De blir aldri som New York, som er den mest intense, levende, kontrastfylte og flerkulturelle by verden noen gang har sett. I terrorangrepet på World Trade Center døde det mennesker fra 78 nasjoner.Selv nølte jeg et år før jeg dro til New York igjen etter 11. september 2001. Men byen reiste seg igjen i rekordfart. Den har gjort det før. New York var i dyp krise på 1970- og 80-tallet. Kriminaliteten gikk til himmels, folketallet stupte. Det meste av New York er trygt i dag, men til en høy pris: Fengslene er fylt av fattige fargede. Torgrim Eggen kunne ha gravd mer i de groteske klasseforskjellene som preger byen.Men Eggen er, som jeg selv, dypt og sterkt forelsket i New York. Det er likevel mulig å ha syn for de negative sidene ved byen: Det dypt og grunnleggende overfladiske (som jeg liker, fordi det skaper rom for det private). Det ofte veldig instrumentelle i forholdet mellom mennesker. Det helsprø boligmarkedet, der selv folk som tjener svært godt aldri kan kjøpe seg en leilighet; snittprisen er over en million dollar. Eggen risper borti dette, kunne gjort mye mer ut av det.

Historie og samtid.

Han har bedre grep om historien enn samtiden. Jeg savner enda mer tilstedeværelse - fysisk, detaljert utbrettende og karakteriserende. Jeg skulle ønske han hadde sett mer og lest mindre. For han er en skarp observatør.Men det lett bakoverskuende ligger muligens som et program allerede i bokens undertittel, "Historier om New York". 1960- og 70-tallets kulturhistorie er forfatterens fascinasjon og definitive fokus - Andy Warhol, Lou Reed, Patti Smith og Bob Dylan, for å nevne noen av de viktigste.Det har imidlertid skjedd litt i New York siden 1969. Ja, det meste. Torgrim Eggen er ikke tilstrekkelig oppdatert på mye avgjørende som har skjedd de siste tiår, innen kunst, mote og design.Eggens New York blir innsnevret ikke bare i tid, men også i rom: Han skriver ikke om hele New York City, bare om Manhattan. Han skriver ikke om hele Manhattan, bare enkelte kvartaler i Harlem, Midtown, East og West Village.

Driv og energi.

Men glem det, han skal sikkert skrive en New York-bok til. Eggen er humoristisk og løs i snippen og forteller med driv og energi. Særlig når han tegner portretter av utvalgte newyorkere. De er godt kjent, men her møter vi dem i deres miljø. En fascinerende profil som ikke er så godt kjent i Norge, er restaurantsjefen Jean-Georges Vongerichten, en fusionkjøkkenets mester.Torgrim Eggen har skrevet en herlig bok om New York. Han har kommet bak klisjeene, han har grepet byens atmosfære og karakter. Ikke minst har han forstått at New York er en essensielt jødisk by.