Tollerne på Gardermoen visste nok ikke at han i år har mottatt Strega-prisen, og heller ikke at den er Italias mest prestisjetunge litterære pris. De ante neppe at bøkene hans er oversatt til 40 språk, at hans forrige roman solgte i over en million eksemplarer bare i Italia, og heller ikke at den norske kulturpressen satt inne i Oslo og ventet utålmodig på den forsinkede forfatteren. I hvert fall må de ha syntes at han så tilstrekkelig suspekt ut til at han måtte gjennom en virkelig helsjekk før han slapp inn i landet. - Jeg hadde glemt navnet på det norske forlaget mitt, så de nektet å tro meg. Men da de til slutt fikk googlet meg og fant ut at jeg snakket sant, slapp jeg gjennom, forteller Niccolò Ammaniti. Han må bare ha seg en røyk og roe seg litt ned etter alt oppstyret, før intervjuet kan starte."Hvis Gud vil" er en skittenrealistisk tragikomedie som kan gi assosiasjoner til filmer som "Pulp Fiction" eller Ettore Scolas 70-tallsklassiker "Tarvelige, Heslige og Vemmelige". Selv kaller forfatteren den nye romanen for en kjærlighetshistorie mellom en far og hans sønn. De to representerer det han kaller menneskehetens avkapp.

Taper.

Den småkriminelle faren Rino er, i likhet med Lars Ramslies figur med samme navn fra romanen "Fatso", en av dem som ikke fikser det moderne middelklasselivet. Han sitter i en rønne i et industriområde med et digert naziflagg på veggen og søppel utover gulvet, mens han skjeller ut alle idiotene på TV og bekymrer seg for at barnevernet kan komme og ta fra ham sønnen Cristiano på 13 år. - Det er så mange som synes rasisme og nynazisme er forferdelig. Det synes jo jeg også, men jeg er mer interessert i å forstå hvorfor enkelte får slike vrangforestillinger. I dag føler ofte de som sitter på bunnen av samfunnet at de har enda færre muligheter enn illegale innvandrere. Å forsøke å forstå dem er et interessant prosjekt for en skribent. Problematikken er ikke spesielt italiensk, dette er en historie som kunne funnet sted over hele Europa, mener han.I boken ser vi verden gjennom øynene til fire- fem helt nedkjørte menn, som alle står på randen av et fullstendig personlig sammenbrudd. Vi får oppleve hvordan de stadig forsøker å begrunne sine absurde og kriminelle handlinger gjennom en primitiv religionsform, der Gud griper direkte inn i livene deres. Hvis bare Gud lar dem slippe unna straff for å ha kjørt over en afrikaner eller voldtatt en jente, lover de å gjøre bot på de forskjelligste og mest ulogiske måter.- Jeg er nok kritisk til en sånn form for kristendom, men jeg synes først og fremst synd på figurene mine. De kan få seg til å tro at Gud ønsket at de skulle utføre en voldtekt. Religionen blir som en siste krok de krafser seg fast med for ikke å falle ned i avgrunnen.Cristiano lærer sønnen sin å være slem, slik at han skal klare å ta igjen mot alle som er ute etter han. - Man kan faktisk lære barn grusom oppførsel gjennom stor kjærlighet.