Fylkeskommunene må nå betale for skolebøkene i videregående skole. Det kan gi digitalbøker en pangstart. I hvert fall dersom et forsøksprosjekt som nettopp er igangsatt ved Horten videregående skole ender med at lærere og elever er fornøyd. Gyldendal Undervisning har gått med på å gjøre alle sine skolebøker i alle fag tilgjengelige for prosjektet, og dermed er den første forsøksklassen nå i ferd med å gå helt over til å lese alle sine bøker på et digitalt lesebrett.

Sparer millioner.

For også forlagene har nemlig interesse av prosjektet: Digitalbokhandelen Elittera har gjort beregninger som viser at fylkeskommunen vil spare 5-10 millioner kroner årlig ved å kjøpe et lesebrett til ca. 5000 kroner til hver eneste elev, og så laste alle bøkene inn på det. Likevel skal forlag og forfatter få minst like mye betalt pr. bok som i dag.Forklaringen ligger i at fem profitt- og utgiftsledd reduseres til to. Mens en papirbok må gjennom forlag, trykking, distribusjon, bokhandel og retur, må en ebok bare gjennom forlaget og den digitale bokhandelen - i dette tilfellet selskapet Elittera, som har startet bokhandelen digitalbok.no. For en typisk allmennfaglig elev får fylkeskommunen 13 700 kroner i utgifter til bøker i løpet av den treårige utdanningen. Prisen inkluderer avskriving av leseenhetene i løpet av tre år. Dermed kan fylkeskommunen kjøpe nye lesebrett til de nye elevene som begynner om tre år, eventuelt gjenbruke dem til neste kull og spare enda mer. Den årlige besparelsen ligger ifølge Elittera på rundt 1000 kroner pr. elev.

Lesestimulerende?

Daglig leder Eddy Robertsen i Elittera i Horten vedgår at selskapet primært har satt i gang prosjektet for å tjene penger på de nye teknologiske mulighetene. - Men vi driver jo også med dette fordi vi er interessert i litteratur. Bare ved å få én middels stor fylkeskommune med på laget vil vi få 9000 leseenheter ut i en aldersklasse som er vant til ulike elektroniske medier. Og da blir dette kulturpolitisk interessant, for vi vil kunne se i hvilken grad man får elevene til å lese mer litteratur, simpelthen ved at alt er tilgjengelig på samme enhet, sier Robertsen.Digitalbøkene har begrensninger som vanlige bøker ikke har, som for eksempel at skjermen gjør dem tregere å bla i. Men de åpner også for nye muligheter, som for eksempel at elevene kan søke i bøkene, de kan notere i dem, og læreren kan lage interaktive prøver der elevene kan teste kunnskapene sine. Et slikt lesebrett kan utføre mange av de samme oppgavene som en PC, men er ofte ikke like kjapp.- Foreløpig satser vi på å være en ren erstatning for bøkene, ikke for PC-ene, sier Robertsen.

Eksperiment.

Direktør Paul Hedlund i Gyldendal Undervisning er foreløpig positiv.- Det er mulig å bygge interessante forretningsmodeller rundt disse leseplatene. Såpass interessante, synes vi, at vi har stilt våre bøker til disposisjon. Men vi har ikke kommet så langt at vi har diskutert pris. Foreløpig er vi spent på hvordan elevene og lærerne reagerer. Kaster elever og lærere bøkene i femte veggen etter et år, eller omfavner de dem og sier de ekstra mulighetene er en berikelse? Det vet vi ikke, men dette er et interessant eksperiment. Vi oppfatter dagens leseplater som en slags test av førstegenerasjons betaversjon, og regner med at kommende modeller kommer til å bli bedre, sier Hedlund. Se også videoreportasje om
e-bøkene på
aftenposten TV Klassen til engelsklektor Svein Ivar Berg Sandaker er den første som skal få erstattet hele papirpensum med digitale bøker. Foreløpig har klassen så vidt kommet i gang, og en del elever bruker fortsatt papirbøker. Etter de første timene har Berg Sandaker tro på denne nye skoleboken.- I et fag som engelsk er potensialet stort. Særlig med tanke på at man kan legge inn opplest lyd i bøkene. Vi har opplevd en del småfeil, men jeg synes det fungerer fint å lese på dette i stedet for papir. Jeg har veldig stor tro på å lese spesielt skjønnlitteratur på denne måten, sier Berg Sandaker.

Oversettelser.

Bøkene elevene har fått til forsøksprosjektet er rene oversettelser som bare er overført direkte fra en PDF av læreboken til de smalere lesebrettene. Dermed blir det vanskelig å lese margkommentarene, som er populære i dagens lærebøker.- Dette er ikke optimalt. Når teksten ikke er formatert riktig, blir det mye unødig zooming og blaing, og det tar tid, mener Berg Sandaker.Flere av elevene mener bøkene er for langsomme å bla i. Anine Willums Karp er en av dem.- Digitalboken er ganske treg, det er ikke sånn at du klikker og så reagerer den med en gang. Og det hender man kommer borti knappene, mener hun. Skolen ser likevel et stort potensial i lesebrettene. Prosjektleder Kjetil Idås har erfaring fra forlagsbransjen og har stor tro på bøkene.

Overrasket.

- Dette er en overraskende moden teknologi allerede, som kan innebære en revolusjon for boken som lesemedium. Jeg er overrasket over hvordan elevene oppfatter dette veldig fort som et papir. De synes det er godt å lese på. Hvis du sammenligner med å begynne å bruke en PC eller en mobil, er dette et mye mindre steg å ta - en moden teknologi allerede. Du jobber med den akkurat som med en bok, men du bruker bare litt andre knapper, sier han.Skolen har mye arbeid med å holde orden på at hver elev har de riktige bøkene. Med digitalbøkene er det nok med et tastetrykk, så lastes de riktige bøkene ned via det trådløse nettverket - tilpasset hver elevs fagkrets.