- Det hele er et veldig personlig og subjektivt musikkleksikon med utgangspunkt i min egen platesamling. En slags musikalsk selvbiografi, ja. Likevel er det vel begrenset hvor interessant mitt eget liv er, så jeg prøver å lene meg tungt på fakta om artistene og det jeg skriver om, sier Ragnar Hovland.

Populærmusikk.

Det var hans forlag Samlaget som først spurte. Kunne ikke den musikkinteresserte forfatteren ha lyst til å skrive en slik bok? Og jo, da. Dermed sitter Hovland nå og blar og lytter seg gjennom store deler av sin anslagsvis 500-600 eksemplarer store albumsamling. - Dette er jo en utelukkende morsom bok å skrive. Utgangspunktet er at dette skal handle om populærmusikken i alle sine former. For det meste vil jeg skrive om artister og band, men jeg kommer også til å skrive om noen enkeltalbum, samt noen mer generelle essays som trekker noen linjer om musikkens påvirkningskraft mot samfunnet, sier Hovland.- For det er vel strengt tatt få som er uberørt av popmusikken de siste femti årene.

Ungdomsopprør.

Har har satt en endelig begrensning på hundre omtaler eller essays i den ferdige boken, og noen artister er selvfølgelig umulig å unngå. Dette er tross alt en selvbiografi fra én som var med tidlig, nesten helt tilbake til de dagene da musikken ble rock og det store ungdomsopprøret.- Hvem som til enhver tid er min favorittartist, veksler. Men en ting er uansett ganske så klart: Uten The Beatles hadde ikke livet mitt vært det samme, sier Hovland.Det vil også bety at mye av plassen i boken vil bli brukt på artister fra 1960-tallet og frem til en gang utpå 1980-tallet, da innkjøpsmengden startet å droppe. Men noe nyere er da med.- Jeg hører jo på nye ting, selv om jeg ikke kjøper like mye som før, så noe blir det. Norske Susanna & The Magical Orchestra, for eksempel, er jo et flott, nytt band, sier Ragnar Hovland.

Romanfigur.

Boken skal etter planen komme til høsten, sannsynligvis i september, og får navnet "Dr. Munks popleksikon", oppkalt etter en av forfatterens mest kjente romanfigurer.- Jeg bruker denne tittelen i stedet for eget navn som en slags variant over eller en hyllest til Andy Warhol. Han kalte seg vel for produsent på debutalbumet "Velvet Underground & Nico", men laget jo tross alt bare banantegningen på coveret. Litt distanse må det jo være, uansett om jeg kaller det en selvbiografi.