Ønsker du deg flerspråklige barn? Drømmer du om å kunne leve nær vann? Da er det godt mulig at du er hvit. I alle fall om man skal tro Christian Lander. Hans blogg StuffWhitePeopleLike.com begynte som en intern spøk blant Landers venner. Lander plukket opp tråden og begynte å pønske ut andre markører som kunne vise ekte hvithet. Barack Obama-sympati, for eksempel. Wes Anderson-filmer. Sykler. Manhattan (og nå også Brooklyn!). Han skrev små og vittige tekster som kunne forklare attraksjonen ved hvert element, og publiserte disse én etter én på bloggen. Besøkstallet gikk raskt i været. For er det én ting hvite mennesker virkelig liker, så er det jo selvironi.

Elsker Mac

- Jeg tror ikke det tar lang tid før leserne skjønner akkurat hva slags hvite jeg snakker om: Det er den venstreorienterte, øvre middelklassen, sier Lander i et intervju med Salon.com. Han mener selv at han er svært hvit: Film-og litteraturstudier, skjegg, markante briller, går gjerne i sportsklær, sykler og bruker Apple-produkter. Sistnevnte er nemlig lov selv om det egentlig strider imot en av de hvites strengeste dogmer, nemlig å være imot de store, multinasjonale selskapene. - Det meste av verdens ondskap kommer fra store, onde selskaper - korrupsjon, amerikansk imperialisme, globalisering, egentlig alt ondt som har skjedd. Men hvis dette skjer i form av fint design, så er det greit.

Kritikk

Lander er blitt kritisert for å fremme rasistiske stereotyper, og også for under dekke av humor og ironi gi hvite mennesker flere grunner til å føle seg overlegne. Selv mener han at kritikken er malplassert, og at prosjektet først og fremst handler om å være morsom. - Det er en viss grad av kritikk av denne hvite kulturen, men mest handler det om å gjøre narr av meg selv. Det har vært en flott mulighet for meg til å påpeke mine mange pretensiøse tendenser, sier Lander til Salon.

Ha ha

Litt samme opplevelsen har Ole Martin Ihle da Aftenposten viser ham boken med de 150 "hvithetsmarkørene". - Jeg synes mer at dette prosjektet kler av den hvite elitismen enn nører opp under den. Hvis man leser "Distinksjonen" av Bordieu ender man jo ikke opp med å tenke "å, nå skjønner jeg hvorfor overklassen er best". På samme måte synes jeg Stuff White People Like er mye mer eksponerende enn flatterende. Jeg tror de fleste tenker "ha ha, så teite vi er", ikke "ha ha, så overlegne vi er", sier Ihle.Han har nettopp kommet hjem fra fisketur i Nord-Norge, og klarer dermed utmerket den erkehvite øvelsen Lander kaller "gi andre dårlig samvittighet for at de ikke er mer utendørs". Han har studert to år i utlandet (en ambisjon mange hvite mennesker har), til alt overmål i New York (en by hvite mennesker liker veldig, veldig godt). Der skrev han masteroppgave om "Pimpology", det vil si hallikens rolle i den svarte kulturen. Dette har gjerne medført at han ofte var den eneste hvite personen i lokalet (drøssevis med hvitepoeng) og også har fått fremvist en genuin interesse i andres kulturer (noe som er obligatorisk for å bli kvitt skyldfølelsen over å være hvit. Ihle melder at kurset han tok, "African American Studies", besto av et overveldende flertall hvite).- I mange storbyer i USA i dag merker man veldig godt at hvite er blitt et mindretall. Og når "hvithet" ikke lenger er tatt for gitt, blir den hvite identiteten selvfølgelig viktigere å kommunisere. Mens man før nærmest prøvde å skjule at man var hvit, er det en skjebne mange bærer med stolthet i dag. Stadig flere markører blir hentet frem fra den mest liljehvite kultur: Trailercapsen var mote for noen år siden, og country er hippere enn noen gang.

Litt annen betydning

Bloggen, og dermed også boken, er skrevet av en amerikaner og er også primært rettet mot et amerikansk publikum. Ihle mener at den lar seg oversette til norske forhold, med visse unntak.- Det tause motstykket til "hvithet" i boken er jo helt klart afroamerikanere. Det hvite liker, blir en kontrast til det de svarte liker. En del av de mer eller mindre subtile rasedistinksjonene i boken vil kanskje gå nordmenn hus forbi, eventuelt ikke bety det samme her som de gjør i USA. Punktet med å "ha svarte venner", for eksempel, er nok viktig for hvite amerikanere. Men man får ikke så mange poeng for det her, siden en somalier ikke har den samme kulturelle kapitalen som en afroamerikaner. Samtidig synes sikkert mange nordmenn at det er staselig å ha en og annen pakistansk venn.

95% hvit

De markørene som er allmenngyldige handler mer om klasse enn om hvithet, sier Ihle.- For eksempel punktet om å like Barack Obama. Nordmenn liker ikke Obama først og fremst fordi de er redde for å bli oppfattet som rasister om de ikke gjør det. Vi liker Obama primært fordi han er liberal, sekundært fordi han er svart. - Du har jobbet mye med svart kultur - hvor hvit er du selv, synes du?- Veldig hvit, omtrent 95%, kanskje. Da jeg gjorde feltarbeid i Harlem skjønte jeg hvor hvit jeg egentlig er. Når sant skal sies trivdes jeg ikke spesielt godt sammen med svarte, og oppsøkte andre hvite så ofte som mulig. At jeg fortsatt liker masseprodusert svart musikk bedre enn indierock, er vel bare et forsøk på å snobbe nedover, og en måte å skille meg ut fra det sosiale laget jeg egentlig tilhører. Og det er jo noe av det aller hviteste en kan gjøre.Kilde: Stuff White People like