Liv Marit Haakenstad
–Når man får betalt som man skal, går ting rundt. Men det er som et korthus: Når det viktigste kortet rives ut fra bunnen, faller alt sammen, sier forfatter Liv Marit Haakenstad. Hun har opplevd hvordan det er å ikke få utbetalt det hun har krav på fra sitt forlag, Orion.
På oppfordring fra forlaget har Haakenstad skrevet to bøker om slektsforskning. I april kom brevet fra forlaget: Likviditetsproblemer gjorde at de ikke kunne betale Haakenstad royalty for fjorårets boksalg. Hun satt på det tidspunkt med kontrakt til bok nummer tre, som hun straks valgte å ikke undertegne.
–De har vært hovedinntektskilden min. Når de plutselig ikke kan betale, rakner det, sier hun, som nå har kontaktet Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) for å få juridisk bistand i saken. Hun vil ikke si om det er aktuelt å gå til sak.
–Forlagene burde ikke hatt rett til å bruke penger forfatterne har krav på. Da hadde vi ikke havnet i denne situasjonen, sier hun.
Får ikke betalt.
Jan Terje Helmli, advokat og juridisk rådgiver i NFF, forteller at Haakenstad langt fra er alene. Han opplever en overveldende økning i antall henvendelser fra frustrerte forfattere.
–Stadig flere forfattere henvender seg til meg fordi de ikke får utbetalt royalty som forlaget er forpliktet til å betale, fordi forlagene har fått likviditetsproblemer, sier han. Helmli kan ikke tallfeste antall henvendelser, men sier at omfanget aldri har vært så stort i løpet av hans 12 år som juridisk rådgiver for NFF. Og forfattere som ikke får betalt av forlagene sine, har få rettigheter.
–Det er vanskelig å gjøre annet enn å håpe at forlagene klarer å skaffe ny kapital. Forfattere som ikke har noen juridisk sikkerhet for kravene sine, havner fort langt bak i køen blant alle som skal ha penger fra forlagene, sier han.
Store problemer.
Bazar og Orion forlag er navn som ofte nevnes når frustrerte ubetalte forfattere henvender seg til Helmli med sine klager. John Bilek, forlagssjef i Orion, erkjenner at de sliter med å betale forfatterne sine.
–Vi har store problemer med å betale forfatterne det vi skal, i alle fall til riktig tid. I år har vi ikke betalt ut noen ting, grunnet likviditetsproblemer, sier han.
Ifølge Bilek er forfatterne som er rammet av forlagets økonomiske problemer overraskende forståelsesfulle.
–Jeg vil si at de fleste forfatterne har forståelse for situasjonen. Men vi synes selvfølgelig det er veldig leit uansett, sier han.
–Kommer dere til å betale forfatterne?
–Vi jobber med å finne løsninger og håper og tror at høst- og julesalget vil gi oss mulighet til å betale dem, sier Bilek.
Orion forlag har også måttet kutte antall bokprosjekter.
–Om vi ikke har skrinlagt avtalte prosjekter, så har vi utsatt flere. Vi sier dessuten nei til veldig mye mer enn vi ellers ville gjort, sier han.
Færre bøker.
Mads Liland, kontorsjef i NFF, ser en klar tendens til at flere bokprosjekter legges bort.
–Hva vitner det om?
–Når man sliter i motbakke økonomisk, må man være ekstra nøye med å vurdere den enkelte tittel mot salgspotensialet. Da er det noen som blir kuttet i bånn.
–Så det satses mer på kommersielle titler?
–Det kan virke slik. Det er bare å gå inn i en bokhandel, det. Rapporten fra Telemarksforskning som evaluerer bokavtalen, sier at i den grad man kan måle bokavtalens effekt, så ser man en spissing i sortimentet av skjønnlitteratur, blant annet med mer krim. Samtidig ser man en innsnevring av andre grupper, som faglitterære utgivelser.
Helmli i NFF mener problemet med skrinlagte prosjekter ennå ikke har fått urovekkende dimensjoner, men at trang forlagsøkonomi fort fører til flere kontraktbrudd.
–Først svikter utbetalingen av royalty, så må forlagene begynne å skrinlegge, sier han.
Forfattere må skynde seg
Skjønnlitterære forfattere får ifølge Anne Oterholm stadig kortere tid på å etablere sine forfatterskap før forlagene kutter dem fra listene.
Oterholm, som er leder i Den norske Forfatterforening, kan ikke umiddelbart se at tunge økonomiske tider har rammet de skjønnlitterære forfatterne på samme måte som de faglitterære. Men hun tror de skjønnlitterære forfatterskapene forvaltes annerledes enn før fra forlagenes side.
–Vi har ikke fått tilbakemeldinger om at nåløyet er blitt mye trangere. Men vi kan se tendenser til at det blir vanskeligere for eldre forfattere ved at man utfaser forfatterskap tidligere enn før.
–Hva er det et tegn på?
–Det kan selvfølgelig ha kvalitetsmessige årsaker, men det kan også være at forlagene selger på andre ting enn tidligere. Det er lettere å begynne på nytt med et ungt og ubeskrevet blad, enn å fortsette et forfatterskap som ikke tar av kommersielt, sier hun.
Oterholm tror både fagbokforfattere og skjønnlitterære forfattere får merke at bokbransjen sliter økonomisk, ved at den blir mer kommersiell.
–Dette kan være et tegn på kommersialisering. Ellers er det klart at det har vært en kommersialisering i bokbransjen med store salgskampanjer for få titler, noe som gjør at mange titler forsvinner i skyggen av kampanjene, sier hun.
Oterholm synes ikke det er veldig rart at fagbokforfatterne rammes først. –Det gis ut store mengder sakprosa i Norge, langt mer enn skjønnlitteratur.
