Les anmeldelsen:
Mektig Magnet Even Johansen har under artistnavnet Magnet gitt ut noen av de lengste tonene i norsk musikk. Albumet "On your side" var, så vidt jeg husker, en eneste lang mollakkord, kledd opp med fraser som "therés a million miles to go // to where happiness lives". Avstanden er omtrent like stor til der Johansen selv bor, viser det seg. Langt pokker i vold ute på Askøy utenfor Bergen har han slått seg ned med familen og et fjøs bygd om til studio. Det er ikke godt å si akkurat hva som skjer her ute, men det blir raskt klart at vi snakker med en mann i instrumental ubalanse. Magnetens seneste album, "The simple life", åpner med taktfast klapping. Klapping! Deretter sklir det raskt ut i ukritisk bruk av det skøyeraktige instrumentet banjo.- Det var litt for å gjøre det mer interessant for meg selv, det der, sier Johansen og trykker ut en sigarett. Om fem sekunder har han tent en ny.- Man får jo ut de samme følelsene med de korte tonene, men det blir mer komprimert. Og så er det noe med det å lære seg et nytt instrument. Etter hvert som man får tak på det, tenker man "å, så flink jeg er". Så prøver man å være litt bedre enn man egentlig er, prøver å late som om man er proff. Det gir en fin energi.- Men tekstene er fremdeles bare sorgen?

En pause.

- Nei, jeg er ikke helt enig i det altså. De har en annen klang nå. Sommeren var jo så fin i fjor. Så helt utrolig fin. Og jeg har fått være mer hjemme, fått delta mer i familien. Derfor er det mindre tekster om de helt fundamentale, store temaene. Jeg har ikke gått rundt og savnet så mye, for eksempel. - Sier du, som en av de flittigste brukerne av ordet "yearn"? Brennende lengsel?- Jo, det er en del yearning , men nå lengter jeg mer mot at noe skal slutte enn noe som skal komme. Nå er jeg jo mye hjemme. Og studio er her. Jeg har to barn og de vil jo gjerne snakke med meg, akkurat som at jeg gjerne vil snakke med dem. Jeg har veldig lyst til å delta i de greiene der, samtidig som jeg vil lage musikk, forklarer en sigarettbyttende Johansen. - Jeg prøver å være både mann og musiker. Jeg står kanskje der og spiller kontrabass, så kommer ungene og vil snakke tull. Og det vil jo jeg også. Og mens jeg legger vokalsporene kommer jeg på at jeg må huske foreldremøte på skolen neste dag. Slike ting. "The simple life" handler litt om å få en pause. Om at det aldri er bare én ting om gangen.

Kanskje ferdig.

- Du nærmer deg kunstnerklisjeen her ute? Flytte ut på landet for å få roen?- Nja. Jeg går ikke så veldig opp i den der kunstnertanken om at alt annet skal være uviktig. Det er minst like mye på grunn av barna at vi flyttet ut hit. Nå kan jeg sende guttungen av gårde til barnehagen på egen hånd, om jeg vil. - Og sånn blir tematikken stadig mindre?- Nå vet jeg faktisk ikke om jeg kommer til å lage flere album. Jeg har alltid lurt på hvordan andre forholder seg til dette, men for meg er det sånn at når jeg skal skrive sanger, kan jeg hente inspirasjon fra det som har skjedd siden forrige utgivelse. Det som skjedde før det, føles veldig ukurant. Nå har jeg skrevet om det som skjer her. Da er jeg på en måte ferdig med det. Og dermed også kanskje ferdig med hele plategreiene.

Geitedager.

Johansen viser oss rundt på tomten. En liten innhegning ligger flatt langs bakken. Det var der geitene gikk i sommer, forklarer han. Og geiter rømmer og må fanges. Den slags er mye gøyere enn å spille inn plate, må vite. Og lite er visst så fett som å kunne si at "jeg stikker ned og slipper inn geitene for kvelden". Jo da, det var noen fine geitedager. I alle fall før en av dem døde av "en slags lungebetennelse". På Askøy begraver man sine geiter på mafiøst vis. Johansen måtte selv senke den i fjorden.- Det var traumatisk. Jeg var satt ut i flere dager.- Jeg har inntrykk av at du skrøner en del i intervjuer?- Man blir jo lei av å svare på de samme spørsmålene hele tiden. Og jeg kan ikke skjønne hvorfor det skulle være interessant for folk flest å vite hvor og hvordan musikken ble spilt inn, heller, slik journalister spør om.- Kan du ikke da like gjerne bare skrøne i sangene dine?

Det som gjelder.

- Jeg tar nok musikken for seriøst til det. Skal man skrive ren fiksjon må man vel være en slags poet. Det er jeg ikke. - "With your heart in the future // and your head in the past // Therés nothing in between that's gonna last" - det er da deprimerende på en svært velformulert måte?- Jo takk. Den traff meg ganske tungt den linjen der, når den først kom. Nei, du, sier Johansen og kaster et blikk opp mot huset hvor datteren ligger hjemme fra skolen med influensa. - Det gjelder å være til stede. Her. Nå.Les anmeldelsen: Mektig Magnet