Madrugada har mye å feste for denne kvelden. Salget av deres to album fra 2005 gjorde bandet til Norges største. Det nye albumet er mottatt med ovasjoner, og har solgt 45 000 eksemplarer på én uke. Det røsker endelig opp i den pinlige norske salgstoppen bestående av resirkulert musikk fra folk som Garth Brooks, Whitney Houston og Eros Ramazzotti.Nær 20 000 har knivet om hundre billetter til konserten i Gamle Logen. En bedre utgangsposisjon for en turné har neppe noe norsk band hatt. Men den blir ikke noe av. Dødsfallet til Burås i juli i fjor satte en stopper for det. Denne kvelden er ingen ordinær konsert. Det ment som en feiring og fest blant venner. Pressen slipper inn etter "press" – selv om PR-effekten neppe er upassende heller.– Som de smarteste av dere har skjønt, driver vi og spiller plata fra begynnelse til en slags slutt, sier sanger Sivert Høyem etter at femte låt, "New Woman/New Man", har slått imot oss. Det er allerede to låter siden han første gang dro svetten av den blanke skallen."En slags slutt..." For den siste låten på albumet, "Our Time Won’t Live That Long", kommer selvsagt aldri. Den synges av Burås alene.
På scenen står seks menn og fyller dette festivitsetslokalet fra 1836 til bredden. Madrugadas rock er kledd i ildrødt og nyanser av svart. Gamle Losjens ærverdige sal, voldsomme lysekroner og tunge, røde fløyelsteppe kler dem. Disse sangene spenner opp store følelsesdrama uten å bli svulstige, føleriske eller vulgære.
Sivert Høyem er faktisk noe så sjeldent som en svartkledd rocker som synger inderlig, selv om ekkoet på sangen av og til er en unødvendig stor understrekning av akkurat det. Låtene handler enten om savn og oppbrudd – eller så føles det som de gjør det. Derfor er det som hver eneste låt denne kvelden spilles til minne om Burås.Men dette er ingen hengehue-kveld. Åpningslåten "Whatever Happened To You?" bryter over i full Madrugada-pondus, inkluderte høytflyvende gitarsolo fra Cato Thomassen og stormfulle paukeslag fra Anders Møller. Hiten "Look Away Lucifer" er typisk for gruppens dramatiske talent. Høyems akustiske gitar regjerer en liten stund alene, men snart skus grillen av sonisk gitarstøy på fullt.
Likevel sklir ikke Madrugada ut i et lydhelvete. De er tro mot låtene og melodilinjene. Og her ligger mye av deres kommersielle appell. De er aldri ytterliggående, selv om de er veldig nær i den nydelige og utglidende lille lydmessen på slutten av "Highway Of Light".Gjengen der oppe på podiet har samlet erfaring fra band som Kåre & The Cavemen, Euroboys, My Midnight Creeps, Cato Salsa Experience, Ricochets, Wonderfools og Kiruna. Stjerneskuddet Ingrid Olava gir flere av låtene vokalt løft, ikke minst bedende "Honey Bee". Dette strålende laget gjør alt annet enn skam på Madrugada. Det omvendte ekstranummeret – kveldens mest ukjente låt, "Caravan" – avslutter det som kan være den aller siste Madrugada-konserten med et forrykende og larmende rockeøs. Disse gutta er spillekåte. Det spørs om de to siste madrugadaer, bassist Frode Jacobsen og Sivert Høyem, klarer å stå imot når presset (og tilbudene) fra sommerens festivaler blir stort nok.Tidenes avslutning: Les anmeldelsen av Madrugadas siste album
Mørkt og sterkt: LEs anmeldelsen av "Look Away Lucifer"
Burås nominert til Alarmprisen
