Les også:
Samtidig som Pirate Bay-gründerne på fredag ble dømt til både fengsel og svimlende bøter, slapp BI de oppsiktsvekkende resultatene fra sin store undersøkelse Kulturkonsum i krisetider.
Den viser at de som laster ned musikk gratis også er de desidert største forbrukerne av betalt nedlastet musikk fra iTunes og andre nettbutikker – og at de betaler for ti ganger så mange nedlastinger som de som aldri laster ned ulovlig.
–Det mest overraskende er at andelen betalt nedlasting er såpass høy, sier Audun Molde, høyskolelektor ved BI og fagansvarlig for musikk ved NISS.
–Resultatene kan tyde på at det lastes ned dobbelt så mye betalt musikk som gratis, og det er altså de som oppgir at de laster ned gratis som faktisk er de desidert største kundene av betalt musikk på nettet.
Tallenes tale.
Bjørn Rogstad i plateselskapet EMI har imidlertid ingen tro på at undersøkelsen bekrefter myten om at ulovlig nedlasting av musikk stimulerer til økt salg av musikk.
–Det er én ting vi ikke kommer unna, og det er at forbruket av musikk øker, samtidig som omsetningen synker. Det kan ikke forklares på noen annen måte enn at den ulovlige nedlastingen går ut over det lovlige salget av musikk.
Det er ikke Audun Molde ved BI like sikker på.
–Ut fra resultatene fra undersøkelsen skulle man kanskje tro at gratis nedlasting stimulerer til betalt nedlasting, men her gjelder det å holde tungen rett i munnen. Hvorvidt de som laster ned musikk gratis ellers ville kjøpt den samme musikken, det er og blir et rent hypotetisk spørsmål.
Økt betalingsvilje.
Ifølge Molde tyder resultatene fra undersøkelsen på at betalingsviljen for musikk er stor – hvis tjenestene bare er gode nok.
–Platebransjens problem er at de har nølt i mange år, og dermed har det dukket opp gratistjenester som har vært mer attraktive enn betalingstjenestene. Men dette er i ferd med å endre seg, for eksempel med abonnementstjenester som Spotify, som har full støtte i platebransjen, og alt tyder på at stadig flere ønsker å betale for musikken de finner på nettet, sier Molde.
Han understreker at platebransjen må legge kreftene i å utvikle tjenester som gjør det enkelt og fristende å betale for musikken i stedet for å forfølge fildelerne.
–Det bør ikke være platebransjens oppgave å forfølge dem som laster ned ulovlig. De må jobbe offensivt med å lage god musikk og gjøre den tilgjengelig i lovlige former. Det er lovgivernes oppgave å håndheve opphavsrettslovgivningen, mener han.
Går etter de store
EMI-sjef Rogstad er ikke enig i at platebransjen bruker for mye tid og krefter på å forfølge dem som laster ned ulovlig.
–Nei, vi bruker mye, mye mer tid på å utvikle gode tjenester. Etter min mening ligger ikke nøkkelen i å ta fildelerne overhodet, den ligger hos nettleverandørene, de såkalte ISPene. Det er de som har tjent seg runde og fete på andres lovbrudd, mener han.
–Når det er sagt, har Pirate Bay-dommen en sterk symbolverdi. Den forteller oss at det er musikerne selv som skal bestemme hvordan musikken de har skapt skal brukes – ikke Petter Sunde eller nettleverandørene.
Og på det punktet kunne Molde, som selv er musiker, ikke vært mer enig.
–Det handler om opphavsrett, og den er helt grunnleggende for retten til å eie immaterielle produkter. Musikerne må ha lønn for det de gjør.
