Lyden av en pistol som lades og avfyres.
Så, litt lenger unna, knatrer en maskingeværsalve.
Deretter en nasal stemme som synger: "Dø - mens du dreper, det er lovenSlik starter denne corridoenDette sa Miguel da han skulle arresteres: - Jeg foretrekker å dø drepende før dere tar meg til fange.Et blodig oppgjør mellom politi og en smugler skildres, de dramatiske lydeffektene og sangen kommer fra høyttalerne i en liten platesjappe i sentrum av Culiacán, hovedstaden i delstaten Sinaloa på den mexicanske stillehavssiden. Det lyttes til en piratplate av Los Tigres del Norte, Mexicos mestselgende gruppe.Musikken som pumpes ut i butikken kalles narcocorridos - narkoballader, en omstridt genre innen den tradisjonelle norteñomusikken. Selv om det er forbudt å spille disse sangene på radio i flere delstater, er genren de siste ti årene blitt farlig populær i Mexico og det sørvestlige USA. Sangene handler om dristige narkosmuglere, mafiadrap og korrupte politimenn. Inspirasjon til de blodige fortellingene henter artistene i gaten utenfor, den lovløse narkohovedstaden Culiacán.- Folk er utrolig gjestfrie i Culiacán, men gi deg aldri inn på en krangel med noen. Da kan du bli skutt. I Mexico City ble det ikke spart på gode råd før avreise. I denne delstaten har det vært nesten 700 drap årlig det siste tiåret. 80 prosent av likvideringene er relatert til narkosmugling.- For mexicanere er Sinaloa synonymt med vold. Culiacán og Tijuana er Mexicos desidert mest voldelige byer, og antall drap er helt sinnssykt, forteller José Alejandro Huidobro-Goya fra Puebla. Den mexicanske antropologen skriver masteroppgave om narcocorridoer ved Universitetet i Bergen. Da han var på feltarbeid i Culiacán, kom han tett på voldskulturen i det nordlige Mexico.- En ettermiddag jeg spaserte ned en gate så jeg masse folk, ambulanser og politibiler rundt en død mann. Han ble drept klokken 15, midt i ettermiddagsrushet. Bilen var gjennomhullet av kuler og den døde var helt rød av blod, forteller Huidobro-Goya. Han tror volden i denne delen av Mexico er et resultat av den organiserte kriminaliteten og en korrupt samfunnsstruktur.- Kriminalitet og politikk er nært knyttet til hverandre. Det er et stort system av forbindelser. Musikken er åpning til refleksjon og et verktøy for å overleve i dette voldelige miljøet. Narkotrafikken har også påvirket moter og livsstil i Culiacán. Mange kjører rundt i luksusbiler og går kledd i fargerike, dyre klær og kostbare smykker. Få turister besøker Culiacán, storbyen på det frodige slettelandet mellom Sierra Madre-fjellene og Stillehavet. Reisehåndbøkene tør knapt nevne at byen med 700 000 innbyggere finnes. Grunnen er trolig at Culiacán, som ligger to dagers kjøring unna grensen til USA, har vært et senter for smugling og illegale aktiviteter i årtier. I fjellene her dyrkes opium og marihuana, og de siste tiårene er området blitt mellomstasjon for kokain fra Colombia.I generasjoner har corridoene dokumentert og kommentert hendelser i disse lovløse grensetraktene. - Corridoene har eksistert fra de romantiske balladene i Spania. Vi tolker corridoene på vår måte her i Sinaloa, sier Oscar Lugo Lopez, manager for Culiacáns heteste band de siste årene, Los Nuevos Rebeldes. De beskriver situasjonen i Sinaloa best nå, mener mange. Gruppen vi har en avtale med er blitt velstående stjerner. Los Nuevos Rebeldes er forsinket fordi de helst vil parkere sine splitter nye firehjulstrekkere i byens eneste parkeringshus.- Mexico er et ulmende og farlig land. I Sinaloa er tilstanden slik den har vært i årtier, med konflikter mellom mektige familier, stadige episoder og "ulykker". En stygg og farlig situasjon preget av vold. Men vi har vokst opp i dette samfunnet. Det er slik vi er vant til å ha det her. I dag lever vi, i morgen - hvem vet?Det er sangeren Jesu´s Manuel Osorio Medina som tar ordet. Vi er blitt eskortert inn i den avskjermede restaurantavdelingen på Hotel Executivo, Culiacáns luksushotell. De populære corridoene deres tar tak i aktuelle saker i avisene.- Det er utgangspunktet for vår suksess. Nyhetene her er fulle av overskrifter om én som døde her og en annen som ble drept der. Det er en ære å få en corrido om sine bedrifter, og mange artister tjener fett på å skrive sanger på oppdrag fra narkomafiaen. Men når noen fremstilles som helter, bli den andre parten lett fornærmet. Det er farlig å skildre det kriminelle miljøet og flere artister er blitt tatt av dage.- Vi overdriver aldri historiene og kaller noen for feiginger eller drapsmenn. Vi forteller bare det som skjedde. Der går grensen. Vi er fortsatt her fordi aldri krysser den grensen, sier Medina.Så innrømmer det hardkokte bandet at de gjerne skulle droppet hele narkobransjen.- Helst vil vi bare lage romantisk musikk og synge om kjærlighet. Vi er ikke så glade i narcocorridoene, men det er de som gjør at vi overlever som musikere. Hvis du ikke spiller narcocorridoer, blir du arbeidsledig, sier trommeslager Eduardo Najera.I stille, trygge Bergen sitter José Alejandro Huidobro-Goya med en mulig forklaring på Rebellenes ufrivillige voldsmusikk. Han tror corridomusikerne er blitt en slags journalister.- Narcocorridotradisjonen lever videre fordi folk vil høre nye historier. Og i Culiacán er det narkotika som dominerer nyhetene. Jeg var i byen da en av de store narkobaronene rømte fra et fengsel. Fire dager senere fant jeg kassetter med historien, sier HuidobroGoya. Men de siste årene har det kommet corridoer om annet enn narkotika.- Mange har sunget om terroraksjonen 11. september. Det finnes også mange Bin Laden- og Saddam-corridoer.
