- Bjørvika-avtalen står på spill

Riksantikvaren har gjort Bjørvika til usikker grunn etter han gikk ut mot utbyggingen av det såkalte Kongsbakken-kvartalet, også kjent som Sørenga. Han vil ikke ha de 75000 kvadratmeterne med boliger som er planlagt i de fire kvartalene.

–Tabbe

–Det er viktig at Kongsbakken blir betydelig redusert eller ideelt sett ikke bygges ut i det hele tatt. Dette er et så historisk betydningsfullt sted for nasjonen, at det vil være en tabbe ettertiden aldri vil glemme dersom man bygger det ut, sier riksantikvar Jørn Holme.

Han er spesielt opptatt av sikten fra Middelalderparken til Akershus festning.

–Vi er ikke i mot høyhus i enhver anledning, men dette er en unik sjanse til å gi rom til og utsyn fra der vår hovedstad ble grunnlagt. Kommunens tre siktåpninger er utilstrekkelige. Vår kritikk er at man sperrer inne Middelalderparken med boligblokker. Dette er en liten del av Bjørvika-utbyggingen som vi nå ønsker at man skal ta seg tid til å tenke på en gang til, sier Holme.

Minus 220 millioner

Et redusert eller ikke-utbygd Kongsbakken-kvartal har imidlertid flere konsekvenser enn bedre sikt fra og plass rundt Middelalderparken. Alle utbyggere i Bjørvika må betale 2500 kroner pr. kvadratmeter i et såkalt infrastruktur-bidrag. Pengene skal brukes til å finansiere parker, allmenninger, havnepromenade, sykkelfelt, kollektivtraseer og gater i Bjørvika-området.

Tomteeierne i Kongsbakken-kvartalet, Hav Eiendom AS og Oslo S Utvikling AS, har planlagt å bygge rundt 75000 kvadratmeter i området. Dersom det ikke skjer, betyr det opp mot 220 millioner kroner mindre til infrastrukturen i Bjørvika.

Eva Hagen, direktør i Hav Eiendom AS, er bekymret.

–Det er ikke bare utbyggerne som lider dersom Kongsbakken-kvartalet ikke bygges ut. Infrastrukturbidraget er veldig viktig. Det koster mye penger å bygge infrastruktur i et helt nytt område, sier hun, og trekker frem den planlagte havnepromenaden som skal sikre folks tilgang til sjøen som eksempel.

Setter avtalen på spill

Riksantikvar Holme vil ikke forholde seg til hvor manglende infrastrukturmidler skal hentes fra.

–Man bør se på om bygningsmassen som er planlagt i Kongbakken helt eller delvis kan legges andre steder i Fjordbyen. Hvor, er det ikke riksantikvarens ansvar å finne ut av, sier han, og legger til at staten som deleier av Kongsbakke-utbyggingen også har et ansvar for å bidra til en bedre løsning.

Hagen mener det er urealistisk å omplassere de aktuelle kvadratmetre, som i volum tilsvarer størrelsen av to operabygg, innenfor Bjørvika. Hagen tror hele Bjørvika-avtalen står på spill dersom riksantikvaren får det som han vil.

–Hvis noen andre enn grunneierne setter en stopper for byggingen av opp i mot 80000 kvadratmeter, har vi ikke lenger noe Bjørvika-avtaleverk, sier hun.

Gjør noe med byen

Der riksantikvarens argument for å redusere Kongsbakken-kvartalet er av visuell karakter, bunner argumentene for å bygge tett i ønsket om en bærekraftig byutvikling og et sosialt Bjørvika.

–Det vil gjøre noe med byen dersom man stopper Bjørvika i Kongsbakken-kvartalene. Ambisjonen er 5000 boliger, og det går i alle fall ikke dersom Riksantikvaren får viljen sin i denne saken, sier Hagen, som understreker at det er planlagt videre boligbebyggelse ut fra Kongsbakken-kvartalet i de gamle havneområdene, altså sørover og østover.

Per Gunnar Røe ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo mener man må se nøye på hvilke argumenter som veier tyngst når man skal planlegge en by.

–Her står flere interesser mot hverandre. Det er selvfølgelig økonomisk lønnsomt for entreprenørene å bygge tett og høyt. Men økonomiske interesser bør ikke råde alene i et så viktig område som Bjørvika, sier han.

Dødt om kvelden

Han understreker samtidig at Bjørvikas sosiale profil er viktig.

–Hvis Bjørvika ikke blir preget av boliger, men kontorer og museer, vil byen preges av det, fordi det vil være dødt på kveldstid. Dessuten tiltrekker den slags institusjoner seg ikke alle typer mennesker, sier han.

Røe har forståelse for riksantikvarens ønske om å bevare kulturminner, men mener betydningen av siktlinjer ikke er viktig nok.

–Det er et spørsmål hvor mye plass kulturminner skal få i byutviklingen. Når miljøeffektene av høy tetthet i området tas i betraktning, sammen med de sosiale argumentene, mener jeg at hensynet til sikten fra kulturminnene ikke bør gå foran. Hvis Bjørvika ikke blir et boligområde, er det problematisk. Da har man gått for langt bort fra intensjonene, mener han.

Holme vil ikke direkte kommentere hvorvidt det er miljøetisk forsvarlig å hindre en utbygging av Kongsbakken-kvartalet. Han fortsetter å fremholde at området fra Middelalderparken og sikten der er så viktig at det overgår alle andre argumenter.

–Det finnes mange løsninger for havneområdet som er mindre miljøødeleggende, sier han.

–Og da tenker du på det kulturhistoriske miljøet?

–Ja, det er jo de miljøverdiene vi forvalter.

Lovlig sent

Både Hagen i Hav eiendom og de Vibe i Plan- og bygningsetaten mener det er lovlig sent av riksantikvaren å be om en snuoperasjon nå.

–Embetet Riksantikvarens argumenter den gangen planene ble lagt, ble nøye vurdert og behandlet av Miljødepartementet. Noen av argumentene ble ivaretatt, som for eksempel sikten fra Ladegården, mens andre ble overprøvd. Denne prosessen er egentlig ferdig, sier Hagen.

Riksantikvar Holme mener imidlertid at det ikke er for sent å snu.

–Vi har selvfølgelig respekt for den vedtatte planen og de demokratiske prosessene i forkant av den.Området var så utilgjengelig for folk flest med havn, veger og jerbanespor at enhver endring var til det bedre. Etter at planen ble vedtatt harflere og flere skjønt at dette var feil.Kongsbakken er et av de siste ormådene som skal bygges ut, da er det ikke for sent å snu, sier han.