- Dette er en samlende appell, både til Tyskland og Europa

I dag blir «Europas skam» av forfatteren Günter Grass publisert i avisen Süddeutsche, og Aftenposten har norsk enerett på diktet. 

Günter Grass fikk Nobelprisen i litteratur i 1999, og er kjent som en av Europas største etterkrigsforfattere. I det siste diktet maner han til solidaritet for kriserammede Hellas.

- Grass minner oss på hvor mye vi skylder Hellas, blant annet for demokratiet, historien, filosofien og kunsten. Det er et veldig sentralt perspektiv i diktet, sier forfatter Erik Fosnes Hansen, som har oversatt «Europas skam». 

I solidaritet med Hellas

Fosnes Hansen mener Grass’ dikt blant annet kan ses i sammenheng med det pågående EU-toppmøtet, hvor Hellas dype finansielle krise er et av de viktigste temaene for Tysklands forbundskansler Angela Merkel.

- Jeg leser dette som en samlende appell, både til den tyske og europeiske allmennheten. Grass mener det er galt å utelukkende på de økonomiske og finansielle problemene som Hellas sliter med. Vi må også ta det menneskelige og kulturelle med i betraktningen, sier Fosnes Hansen.

Uønsket av Israel

Det stormet rundt Günter Grass tidligere i vår. I april ble diktet «Det som må sies» («Was gesagt werden muss») publisert i avisen Süddeutsche. I diktet uttrykker Grass frykt for at Israel skal bruke atomvåpen mot Iran først, og dermed sette verdensfreden i fare. Han kritiserte også at Tyskland leverer ubåter til Israel.

Diktet vakte internasjonal oppsikt, og forfatteren ble erklært «persona non grata» i Israel. Det betyr blant annet innreiseforbud til landet.

«Det som må sies»  ble ikke bare kritisert for innholdet. Flere mente også at det var dårlig håndverk. 

– Det forrige diktet var veldig fritt i formen. En del kritikerne mente Grass hadde skrevet et formmessig dårlig dikt. Denne gang har han valgt et gresk versemål, som er ganske strengt i formen, sier Fosnes Hansen.

De tette, kompakte setningene gjorde det også utfordrende å oversette diktet til norsk.

- Diktet har en meget klassisk form, nemlig et heksametrisk metrum med daktyler, anapester og spondeer, samt stavrim. Det passer jo til temaet Hellas, og det kan også tenkes å være et tilsvar til dem som mente at han «Det som må sies» var et formmessig svakt dikt, forklarer Fosnes Hansen, som også oversatte dette diktet. 

En veltenkende stemme

Den norske forfatteren tror ikke «Europas skam» vil vekke like mye oppsikt som Grass’ forrige dikt.

– Jeg tror ikke det vil bli like kontroversielt. Men det vil nok komme en del kritikk i Tyskland, det tror jeg nok.

- Günter Grass’ stemme i etterkrigstidens Tyskland kan ikke undervurderes. Han er bare ansvarlig overfor seg selv, og har en veltenkende stemme. Grass sier det han mener, og ser hva som skjer. Han er veldig tydelig og synlig i tysk offentlighet, og det er ikke noe nytt at han skaper splid, sier Fosnes Hansen.