Ikke minst rettet han kritikken mot landets kriger, fra Korea og Vietnam til Afghanistan, men hadde selv deltatt som soldat i Stillehavet under annen verdenskrig.
Han sovnet stille inn etter lungebetennelse i sitt hjem i Hollywood Hills, 86 år gammel.
Gjennom over 60 av disse årene var Gore Vidal en ledende offentlig person i USA.
En allsidig kraft
Han utga 25 romaner – blant disse Lincoln, Myra Breckinridge, Julian, Williwaw, In a Yellow Wood (på norsk: Livet er mitt eget); i tillegg en rekke skuespill, og han gjorde i mange år stor lykke som manusforfatter for filmindustrien, for fjernsyn og teater. Han agerte selv i adskillige roller som skuespiller.
I tillegg var han politiker og stilte flere ganger opp som valgkandidat for det demokratiske parti.
Med sin skarpe tunge og sterkt kontroversielle stil var han en mye etterspurt programdeltager særlig på fjernsyn, alltid med ordet i sin makt.
Fremfor alt var han forfatter av et høyt antall essays, kjennetegnet av elegant prosa, utfordrende synspunkter og en bred temakrets. Blant disse var Perpetual War for Perpetual Peace (på norsk Evig krig og evig fred), Decline and Fall of The American Empire, Last Empire, The Golden Age.
Hans tilhengere dyrket ham for hans dristighet og respektløshet overfor makten, motstandere kritiserte ham for å være sterkere i formen enn i faktagrunnlaget for det han skrev og sa.
"Ingen kunne målbinde ham"
Store deler av sitt liv levde han i Italia. Han besøkte Norge noen ganger og holdt foredrag for fulle hus. Blant dem her hjemme som kjente ham særskilt godt, var forfatteren Truls Øra.
- Gore Vidal var den største intellektuelle kraft jeg har møtt, sier Øra. – Blant politiske forfattere var han etter mitt syn i en klasse for seg. Det var han også som debattant. Jeg opplevde aldri at noen greide å målbinde ham.
- Vi møttes første gang for tredve år siden på en fest i Roma til ære for filmskaperen Federico Fellini, og siden beholdt vi kontakten. Bekjentskapet med Gore endret mitt liv, det åpnet en dør inn i det amerikanske imperium som ingen annen kunne åpnet for meg på samme måte.
- Hvis det finnes et aristokrati i Amerika, hørte Gore Vidal til det. Han hadde hele nasjonens historie med seg. Han så på seg selv som en av de "virkelige amerikanere", og mente det var hans plikt å være klasseforræder. Det kostet. En tid ble han forsøkt frosset ut og boikottet i de store avisene. Han kom fra hjertet av imperiet, og mente å se begynnelsen til slutten på det. Den dag imperiet faller sammen, vil Gore Vidals skrifter være fortellingen om det, mener Truls Øra.
Lovprist og slaktet
- Gore Vidal hadde i ualminnelig grad sine meningers mot, og han betalte prisen for det, sier hans norske forlegger Erling Kagge. – Han var en mann av store ord, men fikk ofte rett. Han hadde ingen frykt for å gjøre seg upopulær, og dette var noe av det jeg likte ved ham.
Blant hans krasseste kritikere i Norge var Per Egil Hegge, som hudflettet hans politiske argumenter og omtalte ham i Aftenposten som "en vaskeekte posør".
Urostifter fra sosieteten
Vidal var født i en sosietetsfamilie i delstaten New York i 1925, med en far som var foregangsmann i USAs luftfart og en mor med større samfunnsengasjement, flere ekteskap og flere kjærlighetsforhold enn vanlig på den tid. Han hadde familieforbindelser blant annet til Jacqueline Kennedy Onassis og den senere visepresident og presidentkandidat Al Gore. Alt i ung alder høstet han litterær suksess, men møtte tidlig også motbør og storm for sin realistiske fremstilling av homoseksualitet. Han hadde kjærlighetsforhold til begge kjønn og hadde gjennom mange årtier en mannlig livsledsager.
Bitre fiender
Hans offentlige konflikter med andre ledende amerikanske forfattere og intellektuelle vakte enorm oppsikt. Da hans bitreste fiende, den erkekonservative forfatteren William Buckley, døde i 2008, kom han med hva som ble hevdet å være blant de mest uvennlige minneord ytret i Amerika: "Helvete vil bli et livligere sted når han slutter seg til dem han tjente da han levde, med å gi bifall til deres fordommer og blåse ekstra liv i deres hat", sa Vidal til New York Times om Buckley. Minneordene over Gore Vidal ventes også å uttrykke vekslende oppfatninger.
Gore Vidal er død.
