Hun konkurrerte med 300 andre da hun vant forlaget Schibsteds romankonkurranse i fjor. Nå kommer boken Det fine som flyter forbi. Det handler om 14 år gamle Jamie som vokser opp i Londons trygdeboligområde Little Venice der arbeidsløshet, vold og kriminalitet er en del av hverdagen.

– Jeg syns det er kult med outsidere og karakterer som vanligvis ikke blir portrettert, sier den ferske forfatteren.

Utdannet i London

Løkås har mastergrad i skrivekunst fra Kingston University i London. I fire år bodde hun i den britiske hovedstaden for å ta forfatterutdannelsen. En del av tiden bodde hun et område som ligner på Little Venice, som hun beskriver i boken.

– Politiet kom på døren stadig vekk: – Så du han som ble knivstukket forrige helg? spurte de. Naboen banket kona hver morgen. Han slengte henne i veggen så huset ristet. Da jeg ble invitert inn fikk jeg kultursjokk: Vil du ha øl, brennevin eller ecstasy? var spørsmålet.

Forfatterstudenten fortalte ikke moren sin hjemme i Stavanger om naboskapet. I debutboken fikk hun imidlertid god bruk for det.

– Jeg vet hvordan disse folkene ser ut, hvordan leilighetene lukter, og jeg hørte stadig skrik i natten som jeg ikke visste hva var.

Det er interessant å skrive om noe som er så forskjellig fra ens egen bakgrunn, syns Løkås.

– Jeg er lei alt det selvopplevde. Hva har skjedd med litteraturen, med fantasien? På Facebook bretter folk ut livet sitt. De tror det er interessant hva de spiste på brødskiven til frokost.

Det er en farsott som går over hele verden. Knausgård har klart det, men han er en egen kategori. Hvis jeg hadde skrevet om meg selv hadde jeg sovnet på side 10. Jeg vil skape karakterer og historier.

Fire års forfatterutdanning

– Du har tatt forfatterstudiet i England. Hva er forskjellen på det og forfatterutdannelsen i Bø eller i Bergen?

– For det første kan du ta både bachelor og mastergrad som meg. Lærerne engasjerte seg på en helt annen måte enn da jeg studerte i Bergen og Stavanger. Og jeg lærte meg å kutte i teksten, rett og slett.

Den nyslåtte forfatteren har bosatt seg i Oslo etter å ha bodd fire år i London. Oppveksten tilbrakte hun både i Bodø, Trondheim og i Stavanger fordi pappa var pilot. Det bærer dialekten preg av.

– Mange vil kalle det militærunge-dialekt. Jeg kaller det Norges mest unike dialekt, sier Ida Løkås.

Nå kommer de nye stemmene

Listen av bokdebutanter har kanskje aldri vært mer variert. To av våre mest kjente billedkunstnere debuterer med roman. Veteranene er også på plass. Eksportsuksessen Per Petterson er klar med ny bok i en bokhøst som kan bli interessant.

Litteraturkritiker Ane Farsethås trakk frem noen av litteraturens nye stemmer i boken Herfra til virkeligheten som ble utgitt før sommeren. Denne høsten tror hun noen av de nye stemmene kan få sin rettmessige oppmerksomhet.

– Det er en del store navn på listene, men ikke så voldsomt. Jeg tenker at det gir muligheter for de yngre og lovende forfatterne å få plass i denne bokhøsten.

Leikvoll og Skomsvold

– Jan Roar Leikvoll har fått masse priser og skryt for de første to bøkene. Hvis han fortsetter den kurven med årets roman Bovara virker det som det er et forfatterskap på gang. Så har vi Kjersti Annesdatter Skomsvold som debuterte med Jo fortere jeg går jo mindre er jeg. Hennes nye bok Monstermenneske er jeg veldig nysgjerrig på.

Blant de mer etablerte er det store forventninger til Per Pettersons Jeg nekter. Peterson er blitt en internasjonalt kjent forfatter etter romanen Ut og stjele hester (2003). Farsethås er også nysgjerrig på Kjartan Fløgstads Nordaustpassasjen, Vigdis Hjorths Leve posthornet og Trude Marsteins bok Hjem til meg.

– Stor fallhøyde

– Det er interessant at Kjartan Fløgstad et år etter 22. juli, kommer med en bok han sier er en kommentar til dette. At en så kjent forfatter binder seg til et så viktig tema er oppsiktsvekkende. Han setter opp en stor fallhøyde for seg selv. Det er ikke sikkert at det er så lett å behandle litterært så kort tid etterpå.

Billedkunstnerne kommer

To markante, norske billedkunstnerne, Vibeke Tandberg og Bjarne Melgaard, debuterer begge med roman i høst. Tandberg har skrevet Beijing Duck og Melgårds debut heter A new novel.

– Det kan oppstå noe interessant i mellomrommet mellom kunst og litteratur. Mathias Faldbakken gjør det, og man ser at litteraturen er farget av billedkunsten. Jeg er nysgjerrig om de vil forløse noe annerledes hos dem selv, eller om det blir en forlengelse av kunstprosjektene, sier Farsethås.

– Må skrive om det de vil

– Debutanten Ida Løkås sier til Aftenposten at hun syns forfatterne må slutte å skrive om seg selv, og gå tilbake til de gode historiene. Hva syns du om Løkås sin påstand.

- Jeg mener forfattere må skrive om det de vil. Det kan bli like godt med et personlig som et politisk ståsted. Samtidig har det vært utgitt mange selvbiografiske romaner, så det blir vanskeligere å skrive slike nå.

Holder Petterson nivået?

Litteraturanmelder i NRK, Knut Hoem, har størst forventninger til Per Pettersons nye roman.

- Det er fire år siden sist han ga ut en bok, og jeg er veldig spent på hva han velger å skrive om nå. Tidligere har det vært mye familie som kretser rundt i romanene hans, jeg er spent på om han klarer å holde det høye nivået han har ligget på til nå.

Hoem ser også frem til Kjartan Fløgstads roman Nordaustpassasjoen.

- Det er en fantastisk tittel. Fløgstad er kanskje landets skarpeste forfatter, og enten så elsker du han eller så hater du han. Jeg lever godt med begge de følelsene i meg.

Hoem er også spent på å se hvilke av de yngre forfatterne som kommer til å ta over etter dagens store forfattere.

- Det er et generasjonsskifte på gang, og det store spørsmålet er: hvem skal ta over etter disse gamle mennene?