• NRKs nyhetsanker Nina Owing, som presenterte saken om romkvinnesaken, var selv kritisk til saken internt.

    FOTO: NRK

- NRK begikk journalistisk underslag

Tidligere sjefredaktør Knut Haavik mener NRKs unnlatelse i romkvinnesaken må sidestilles med journalistisk underslag. Han mener lederen som godkjente saken burde vært sparket.

12. januar i år sendte NRK en åtte minutter lang reportasje om en romkvinne dømt for menneskehandel.

NRK utelot imidlertid å opplyse om at kvinnen også var dømt for medvirkning til voldtekt av datteren som var 11 år.

Dette vakte sterke reaksjoner. NRK har senere beklaget på det sterkeste at innslaget ble sendt.

I formiddag sto saken på dagsordenen hos Kringkastingsrådet, som kom med en sjelden krass kritikk av statskanalen. Lengst gikk Se og Hør-gründer og rådsmedlem Knut Haavik. Han mente denne saken var et bevis på at tabloidjournalistikken har slått rot i NRK.

Les også

Nina Owing var ankerkvinne da reportasjen om romkvinnen som er dømt for voldtekt av sin egen datter, ble sendt 12. januar.

- Grove overtramp setter NRKs troverdighet i fare

Dagsrevyens feilaktige reportasje om en romkvinne kan få konsekvenser for statskanalen, tror mediekritikere.

- Det som forundrer meg i denne saken, er når jeg har lest alle hyllingsartiklene av avgått kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas. Mange skriver at han skal ha fått en ripe i lakken som følge av denne romkvinnesaken. Det var ikke Bjerkaas som kræsjet bilen, han satt heller ikke bak rattet. I alle unnskyldninger som er kommet fra ledelsen, så savner jeg hvilke konsekvenser dette har fått innad. I de tilfeller hvor det ble gjort store feil av noen av mine ansatte, så ble vedkommende innkalt på mitt kontor og bedt om å lese Aftenposten bakfra. Det er der stillingsannonsen befinner seg, sier Haavik.

Unnlater

Når NRK bevisst utelater viktig informasjon, så var det sidestilt med det Haavik omtalte som journalistisk underslag.

- Når ledelsen sier at saken var et resultat av en hasteavgjørelse, så harmonerer dette dårlig med det vedkommende vaktsjef har uttalt i sin logg. Her står det at de gikk noen runder internt. Det er mulig de gikk noen runder sånn at de ble svimle. Jeg savner derfor, at i tillegg til å si, ja vi gjorde en feil, også at de som gjorde denne feilen, er tatt av lederjobben, sier Haavik.

Den tidligere sjefredaktøren i Se og Hør fikk støtte fra Frank Rossavik, som også etterlyste konsekvenser.

- Jeg sympatiserer med Haaviks tanke om at et så grovt overtramp bør få konsekvenser. Det finnes konsekvenser for slike ting i ulike mediehus, alt fra skriveforbud og omplassering til fratakelse av lederrolle. Alt dette er mulig, sier han.

Skuffet

Flere av rådsmedlemmene uttrykte også stor skuffelse over NRK, og at de følte seg lurt av en nyhetsformidler som det stilles svært høye krav til.

- Jeg er dypt skuffet over NRK. Feil kan vi alle gjøre, men jeg ser på dette som en systemfeil, ikke en enkeltepisode, sier Ap-politiker Grethe Fossum, som viste til flere eksempler hvor NRK har unnlatt å oppgi vesentlig fakta i sakene.

- Derfor mener jeg det er like viktig å røske opp i den systematiske arbeidsmetoden, som det presseetiske. Jeg er ansatt i helsevesenet, og der melder vi selv ifra om feil som er blitt begått. Så blir dette vurdert for at man må lære av det. Etter gjentatte feil mister man autorisasjonen. Pressen burde underlegges de samme reglene, sier Fossum.

Kringkastingsrådet har ofte blitt kritisert for å være både tannløs og lite konkret i sine uttalelser. Torsdag stemte de frem et vedtak som rammer NRK-ledelsen hardt.

Innsyn

I vedtaket vises det til at NRK-ledelsen har innført strakstiltak for å unngå tilsvarende tabber. Likevel skriver rådet at de ikke finner disse tiltakene gode nok.

Les også

- NRK ønsker ikke å fortelle hvorfor

NRK fikk kritikk for å holde tilbake informasjon, da journalistene selv diskuterte den omstridte Dagsrevy-saken torsdag.

«NRK har markert at de ikke har ønsket å gi innsyn i hvilke konkrete vurderinger som ble gjort i Dagsrevy-redaksjonen denne aktuelle dagen, eller redaksjonelle vurderinger generelt. Dette er en holdning som er i utakt med de kravene man har til åpenhet i samfunnet forøvrig», heter det i vedtaket.

I debatten tok flere også til ordet for at NRK måtte bli flinkere til å gi offentligheten innsyn i hvilke vurderinger som gjøres internt i nyhetsredaksjonen, noe som også ble understreket i vedtaket.

«Utøvelse av det redaksjonelle ansvaret, kildevern og beskyttelse av enkeltmedarbeidere skal ikke hindre NRK til å vise større åpenhet rundt de journalistiske vurderinger. Snarere kan slik åpenhet være er viktig korrektiv. Åpenhet bidrar til å gi publikum innsyn i viktige etiske diskusjoner, og dramaturgiens rolle i nyhetsreportasjen. Troverdighet er et nøkkelord for NRK, rådet mener den kun kan bygges gjennom mer åpenhet om produksjon, prosesser, vurderinger og målsettinger med NRKs journalistikk», heter det i vedtaket.

Eriksens debut

Det var forøvrig første gang at den nye kringkastingssjefen Thor Gjermund Eriksen stilte på rådsmøte.

- Det er ikke tvil om at kravet om åpenhet vil øke. Så blir avveiningen å gjøre dette på en måte som ikke svekker medienes evne til å drive kritisk journalistikk. Den viktigste forutsetningen for kritisk journalistikk er det absolutte kildevernet. Men det betyr ikke at vi alltid kan gjemme oss bak det. Vi må derfor over tid utvikle metoder hvor vi skal beklage feil som begås og redegjøre for journalistiske metoder, sier Eriksen.

Strakstiltak

Ved sin side hadde han både programdirektør Per Arne Kalbakk og nyhetsredaktør Stein Bjøntegård. Sistnevnte forsikret kringkastingsrådet om at ledelsen tok denne saken svært alvorlig.

Saken om romkvinnen og hennes datter, som ble nevnt ved navn i reportasjen og som nå bor i fosterhjem i Sverige, har via sin bistandsadvokat levert inn klage til PFU.

Denne og det faktum at NRK har hatt flere fellelser i Pressens Faglige Utvalg de tre siste årene enn Aftenposten, VG, Dagbladet og TV 2 tilsammen, har fått ledelsen i NRK til å innføre en rekke strakstiltak. Nylig ble det vedtatt en syvpunktsplan for å bedre de interne etiske arbeidsrutiner i Dagsrevyen.

Redaktørvakt

Blant annet er det innført en ny, fast redaktørvakt i Dagsrevyen på kveldstid, frem til klokken 20.

Dette for å tydeliggjøre det som har vært etterlyst, nemlig hvem som tar de redaksjonelle avgjørelsene og har ansvaret for det som blir sendt på skjermen. I tillegg skal alle egensaker, eller gravesaker, godkjennes enten av en redaktør eller redaksjonssjef. I dag gjøres dette også av vaktsjef.

Pinlig sak

Et annet punkt er at pressetikk blir et fast punkt i all programevaluering i nyhetsredaksjon, foruten at eksterne skal evaluere Dagsrevyen, opplæring i etikk av nye medarbeidere skal bli bedre, i tillegg skal alle redaksjonelle medarbeidere i NRK innen 1. juni delta i en gjennomgang av det etiske regelverket for å øke bevisstheten rundt dette.

- Det har vært en forferdelig pinlig sak, som har gått på vår stolthet. Vi skal gjøre alt vi kan for å rette opp inntrykket av at vi forsøker lure folk. Det har vært en helt grusom sak, og vi skal derfor gjøre alt for å reise oss. Vi skal også bli kjappere til å gå ut å beklage, sier Bjøntegård.

Les også:

Les også

Siste fra Kultur

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.